grenseboerbevis – norsk-russisk

Grenseboerbevis er et dokument som gir nordmenn tillatelse til å besøke grenseområdet på russisk side av riksgrensen mellom Norge og Russland. Grensene for grenseområdet er merket med veiskilt på hovedveiene. Grensepassering skal skje over Storskog-Borisoglebsk.

Siden mai 2012 kan innbyggerne på russisk og norsk side av den felles grensa søke om et grenseboerbevis forutsatt at de er bosatt ikke lenger enn 30 km fra grensa. I 2017 ble hele bygda Neiden, og ikke bare deler av den som tidligere, tatt inn under ordningen.

Grenseboerbeviset gir rett til opphold i de samme grenseområdene inntil 15 dager i strekk uten visum. Ordningen omfatter potensielt 9000 personer i deler av Sør-Varanger kommune og opptil 45 000 personer i kommunene Zapoljarnyj og Korzunovo, samt deler av kommunene Nikel og Petsjenga på russisk side. Grenseboerbeviset gir ikke arbeidstillatelse i Norge. For å være berettiget til beviset, må man ha vært lovlig bosatt i grenseområdet de siste tre årene, men man trenger ikke å være russisk eller norsk borger.

I 2014 hadde 3400 norske borgere skaffet seg grenseboerbevis. Det betyr at 38 prosent av alle som har rett til slikt bevis, har skaffet seg det. På russisk side er det 1700 som har anskaffet grenseboerbevis, noe som utgjør fem prosent av potensialet. Omlag én av tre grensepasseringer foretas av reisende med grenseboerbevis.

I 2017 var det totalt 25 278 passeringer av russiske borgere med grenseboerbevis, men tallet for norske borgere var 46 364 grenseboerpasseringer.

Det kan kun søkes om grenseboerbevis ved det russiske konsulatet i Kirkenes for norske statsborgere og ved det norske konsulatet i Murmansk for russiske borgere.  

Russiske statsborgeres fysiske grenseboerbevis er et plastkort på størrelse med et bankkort. Norske statsborgere får grenseboerbeviset limt inn i passet, på samme måte som ordinære visum til Russland.  

Fra lokalpolitkere har det vært uttrykt ønske om å utvide sonen grenseboerbeviset gjelder for, men dette ville stride med Schengen-forordning (EC) Nr. 1931/2006, der 30 km er hovedregelen. Forordningen gir en potensiell mulighet for utvidelse til 50 km, men aldri utover 50 km.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.