rettssikkerhet

Rettssikkerhet er sikkerhet for enkeltpersoner som er trygget gjennom rettsordenen. Rettssikkerhet står sentralt i enhver rettsstat.

Begrepet «rettssikkerhet»

Rettssikkerhet er vanskelig å definere fordi det ikke er et skarpt avgrenset begrep. Det som er klart, er imidlertid at begrepet særlig dreier seg om hva forholdet mellom myndighetene og den enkelte bør være preget av. Kjernen i begrepet er et krav om at de avgjørelsene som domstolene og forvaltningen treffer overfor enkeltpersoner, grupper og befolkningen som helhet, skal være mest mulig rettferdige og forutsigelige. Domstoler, myndigheter og forvaltning skal opptre på en betryggende måte og kunne kontrolleres. Dette oppnår man ved at det er regulert i lov hva avgjørelsene kan gå ut på, hvilke kriterier som må være oppfylt for å treffe en avgjørelse, og hvilke fremgangsmåter som skal benyttes når avgjørelsene treffes. Avgjørelser skal ha sin grunn i regler og ikke i makt eller forgodtbefinnende. Flere av de grunnleggende menneskerettighetene dreier seg om rettssikkerhet.

Rettssikkerhetsprinsipper

Ofte snakker man om at det fins flere rettssikkerhetsprinsipper.

  • Legalitetsprinsippet går ut på at myndigheter og forvaltningsorganer må ha hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i det enkelte individs rettsstilling. Grunnloven § 113.
  • Offentlighetsprinsippet, som går ut på at forvaltningsdokumenter skal være åpne for innsyn. Grunnloven § 98.
  • Det kontradiktoriske prinsipp, som går ut på at alle involverte parter i en sak skal få si sin mening før det treffes en avgjørelse, er også en side ved rettssikkerheten.
  • Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol, og avgjørelsen skal treffes innen rimelig tid. Grunnloven § 95.
  • Rettergangen skal være rettferdig og – som hovedregel – offentlig. Grunnloven § 95.
  • Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom (se straffebud). Grunnloven § 96.
  • uskyldspresumpsjonen går ut på at enhver skal anses å være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Grunnloven § 96.
  • Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Grunnloven § 97.
  • Alle er like for loven og ingen må utsettes for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling. Grunnloven § 98

Det er også en side ved rettssikkerheten at det skal være mulig å få prøvd avgjørelsene på nytt. I rettsvesenet skjer dette ved anke til en overordnet domstol. I forvaltningen skjer det ved klage til overordnet organ eller til et særlig klageorgan.

Rettssikkerhet i internasjonal sammenheng

Rettssikkerhet er et globalt prinsipp. I noen land følger rettssikkerhetsprinsippene direkte av lov, i andre land av internasjonale konvensjoner som landet har sluttet seg til.

I artikkel 6 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter heter det at ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som et rettssubjekt, og artikkel 10 lyder: «Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.» Ulike artikler i verdenserklæringen handler blant annet om likhet for loven, vilkårlig fengsling og uskyldspresumpsjonen.

Verdenserklæringen er ikke juridisk bindende. Rettsikkerhet er imidlertid også en del av flere internasjonale konvensjoner som er bindende, blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Blant annet heter det i konvensjonens artikkel 14 at alle skal være like for domstolene, ha rett til å forsvare seg i retten, og til å få sin sak pådømt uten unødig opphold. Det heter også – i artikkel 15 – at ingen må kjennes straffskyldig på grunnlag av en handling eller unnlatelse som på den tiden den ble begått ikke var straffbar etter nasjonal eller internasjonal rett. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs menneskerettighetskomitè. Tilsvarende artikler fins i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Gjennom menneskerettsloven av 25. mai 1999 er flere viktige menneskerettighetskonvensjoner gjort til del av norsk rett. Det gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950), FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966), FNs barnekonvensjon (1989) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (1979). Ifølge menneskerettsloven § 2 skal bestemmelser i disse konvensjonene ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Siden konvensjonene i stor grad dreier seg om rettssikkerhet, bidrar dette til å styrke rettssikkerheten i Norge.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg