Rettssikkerhet er sikkerhet for enkeltpersoner som er trygget gjennom rettsordenen. Rettssikkerhet står sentralt i enhver rettsstat.

Rettssikkerhet er vanskelig å definere fordi det ikke er et skarpt avgrenset begrep. Det som er klart, er imidlertid at begrepet særlig dreier seg om hva forholdet mellom myndighetene og den enkelte bør være preget av. Kjernen i begrepet er et krav om at de avgjørelsene som domstolene og forvaltningen treffer overfor enkeltpersoner, grupper og befolkningen som helhet, skal være mest mulig rettferdige og forutsigelige. Domstoler, myndigheter og forvaltning skal opptre på en betryggende måte og kunne kontrolleres. Dette oppnår man ved at det er regulert i lov hva avgjørelsene kan gå ut på, hvilke kriterier som må være oppfylt for å treffe en avgjørelse, og hvilken fremgangsmåte som skal benyttes når avgjørelsene treffes. Avgjørelser skal ha sin grunn i regler og ikke i makt eller forgodtbefinnende. Flere av de grunnleggende menneskerettighetene dreier seg om rettssikkerhet.

Ofte snakker man om at det fins flere rettssikkerhetsprinsipper. Et helt sentralt rettssikkerhetsprinsipp er legalitetsprinsippet, som går ut på at myndigheter og forvaltningsorganer må ha hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i det enkelte individs rettsstilling. I Norge er dette prinsippet slått fast i Grunnloven § 113. Et annet rettssikkerhetsprinsipp er offentlighetsprinsippet, som går ut på at forvaltningsdokumenter skal være åpne for innsyn. Det kontradiktoriske prinsipp , som går ut på at alle involverte parter i en sak skal få si sin mening før det treffes en avgjørelse, er også en side ved rettssikkerheten.

Det er slått fast i Grunnloven § 95 at enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol, og at avgjørelsen skal treffes innen rimelig tid. Grunnloven § 95 slår også fast at rettergangen skal være rettferdig og – som hovedregel – offentlig. Viktige rettskildeprinsipper følger også av Grunnloven § 96 om at ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. I samme paragraf står uskyldspresumpsjonen, som går ut på at enhver skal anses å være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Grunnloven §§ 97 og 98 gir uttrykk for andre viktige rettssikkerhetsprinsipper, nemlig at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft, at alle er like for loven, og at ingen må utsettes for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Det er også en side ved rettssikkerheten at det skal være mulig å få prøvd avgjørelsene på nytt. I rettsvesenet skjer dette ved anke til en overordnet domstol. I forvaltningen skjer det ved klage til overordnet organ eller til et særlig klageorgan.

Rettssikkerhet er et globalt prinsipp. I noen land følger rettsikkerhetsprinsippene direkte av lov, i andre land av internasjonale konvensjoner som landet har sluttet seg til.

I artikkel 6 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter heter det at ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som et rettssubjekt, og artikkel 10 lyder: «Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.» Ulike artikler i verdenserklæringen handler blant annet om likhet for loven, vilkårlig fengsling og uskyldspresumpsjonen.

Verdenserklæringen er ikke juridisk bindende. Rettsikkerhet er imidlertid også en del av flere internasjonale konvensjoner som er bindende, blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Blant annet heter det i konvensjonens artikkel 14 at alle skal være like for domstolene, ha rett til å forsvare seg i retten, og til å få sin sak pådømt uten unødig opphold. Det heter også – i artikkel 15 – at ingen må kjennes straffskyldig på grunnlag av en handling eller unnlatelse som på den tiden den ble begått ikke var straffbar etter nasjonal eller internasjonal rett. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs menneskerettighetskomitè. Tilsvarende artikler fins i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.