humanitært opphold

Humanitært opphold, eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, er en oppholdstillatelse utlendinger kan få dersom de har særlig tilknytning til riket eller har behov for opphold i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn. Dette er regulert nærmere i utlendingsloven § 38.

Faktaboks

Også kjent som

oppholdstillatelse på humanitært grunnlag

I 2020 ble det gitt humanitært opphold til 195 asylsøkere mens 3 515 ble gitt asyl. Året før ble det innvilget humanitært opphold til 217 utlendinger mens hele 5 902 personer fikk innvilget sine asylsøknader. Den markante reduksjonen i totalantallet har sin hovedårsak i koronapandemien.

Til sammenligning ble det i 2016 gitt humanitært opphold til 762 asylsøkere mens om lag 7900 ble innvilget asyl. Flere av de som tidligere fikk opphold på humanitært grunnlag får nå flyktningestatus i stedet.

Tallet på avslåtte søknader har vist en jevnt nedadgående kurve. Mens opp mot 60–70 prosent av alle søknader ble avslått i årene 2010–2014, er avslagsprosenten i årene 2016–2020 rundt 25–30 prosent.

De som får innvilget opphold på humanitært grunnlag er i all hovedsak personer som ikke oppfyller vilkårene for å få asyl, men som har andre sterke grunner for opphold i Norge. Enkelte av disse har også oppholdt seg så lenge i Norge etter at de kom hit første gang som asylsøker at de har fått en særlig tilknytning til riket.

Sterke menneskelig hensyn

Sterke menneskelige hensyn er en samlebetegnelse på relevante hensyn som kan danne grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. Eksempler på sterke menneskelige hensyn er at personer har blitt utsatt for diskriminering eller voldshandlinger i sitt hjemland som i seg selv ikke er tilstrekkelig for asyl, men som allikevel gjør det urimelig å kreve at vedkommende skal reise tilbake. Et eksempel kan være en kvinne som er blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep mens hun var fengslet, men uten at det kan betegnes som tortur eller forfølgelse.

Sterke menneskelige hensyn kan også skyldes vedkommendes helsemessige situasjon. Et eksempel er en person som grunnet psykisk lidelse eller somatisk tilstand ikke kan reise tilbake til sitt hjemland. Dette kan skyldes mangel på adekvate behandlingstilbud i hjemlandet.

Særlig tilknytning til riket

Dersom utlendingen uforskyldt har oppholdt seg i Norge i lang tid uten at vedkommendes søknad er blitt endelig avgjort, så kan det danne grunnlag for humanitært opphold. Etter utlendingsforskriften § 8-2 er det en regel om at en asylsøker som ikke har fått avgjort sin søknad om asyl av Utlendingsdirektoratet innen 15 måneder, vil ha rett til oppholdstillatelse. Dersom dette skyldes utlendingen selv, eksempelvis fordi han ikke har bidratt til å avklare sin egen identitet, så vil han ikke ha rett til opphold.

Barnets beste

Barn som oppholder seg i riket i lengre tid, vil gjennom skole og barnehage etter hvert oppnå særlig tilknytning til riket. Da vil det ikke være til barnets beste at barnet må flytte til et annet land. Etter § 38 tredje ledd er det fastslått at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette følger også av barnekonvensjonens bestemmelser.

Dersom barnet har bodd så lenge i Norge at det ikke vil være til barnets beste om det må flytte til et annet land, så vil barnets foreldre også kunne få oppholdstillatelse sammen med barnet.

Innvandringsregulerende hensyn

Ved vurderingen av om det skal gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, så må tilknytningen til riket, de sterke menneskelige hensynene og eventuelt hva som er til barnets beste, avveies mot innvandringsregulerende hensyn. Unntatt i tilfeller der 15-månedersregelen i forskriften § 8-2 kommer til anvendelse, så er det ingen som ellers har rett til humanitært opphold. Hensynene må avveies mot hverandre av utlendingsmyndighetene. Denne vurderingen kan ikke domstolene overprøve unntatt der det foreligger grove mangler ved vurderingen.

Som innvandringsregulerende hensyn er eksempelvis de samfunnsmessige konsekvensene det vil innebære å innvilge en søknad idet dette kan åpne opp for en rekke andre persongrupper. Et annet hensyn er respekten for lovens øvrige regler. Dersom en person har motsatt seg tilbakeføring til hjemlandet i lengre tid og deretter søker opphold på humanitært grunnlag, så vil det kunne undergrave respekten for systemet dersom søknaden innvilges idet han har oppholdt seg ulovlig i Norge i lengre tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg