Den sjuende plagen (1823) av /Museum of Fine Arts Boston. Falt i det fri (Public domain)

landeplage

Den første plagen, Nilens vann blir til blod, fremstilt av den franske maleren James Tissot.
av /Wikimedia commons. Falt i det fri (Public domain)
Den sjette plagen, hagl, fremstilt i en versjon av den jødiske tekstsamlingen Haggada fra 1300-tallet.
Den sjette plagen av /British Library. Falt i det fri (Public domain)

Landeplager, ti plager og naturkatastrofer som Gud (Jahve) lar komme over Egypt for å tvinge egypternes konge, faraoen, til å la israelittene dra ut av landet. Fortellingen stammer fra 2. Mosebok i Den hebraiske bibelen/Det gamle Testamentet.

Faktaboks

Også kjent som

De ti plager, Egyptens ti plager, de ti landeplager

Bibelfortellingen

Israelittene ønsker å unnslippe et liv som slaver i Egypt, og Gud velger Moses som folkets redningsmann (2. Mosebok, kapittel 3 og 4.) Gud forteller Moses at han vil gjøre mange undere, for å vise sin makt og få farao til å la folket forlate Egypt (2. Mosebok 3,20). Et flertall av plagene og ulykkene kommer først etter at Moses har advart farao om hva som vil komme hvis han ikke hører. Gjentatte ganger gir også farao først etter, og plagene opphører, men så angrer han (2. Mosebok 8,8–15 og 27–35). Ifølge bibeltekstene er det Gud selv som hindrer farao i å gi etter (2. Mosebok 4,21).

Den siste og endelige straffen, som skal tvinge farao til å gi etter, innebærer at alle egypternes førstefødte guttebarn og alle deres førstefødte dyr skal dø (2. Mosebok, kapittel 11). Ved Guds hjelp skal israelittenes guttebarn og dyr unslippe. Familiene får beskjed om å slakte et lam og smøre blodet på dørstolpene i sine hus, slik at dødsengelen kan gå forbi de husene der det bor israelitter.

Mens døden rammer Egypt, gir farao tillatelse til at israelittene kan ta med seg buskapen sin og dra (2. Mosebok 12,31–33). Deretter forlater israelittene sine hjem i all hast. Men når farao ser at hans tidligere slaver har reist, angrer han og forsøker å stoppe dem med all sin makt (2. Mosebok 14,5–9). Fortellingen fortsetter med å berette om hvordan Rødehavet deler seg for å la israelittene dra tørrskodd over, mens egypterne drukner (2. Mosebok 14,15–31).

Jødisk tradisjon

Fortellingen om de ti landeplagene spiller en viktig rolle i den jødiske pesach-feiringen, der jøder feirer sin befrielse fra slavetilværelsen i Egypt. (Ordet pesach er avledet av det hebraiske ordet for å gå forbi.)

Under det innledende måltidet, seder, leses det fra den illustrerte boken Haggada, som nevner alle de plagene egypterne ble utsatt for som straff for at farao nektet israelittene å forlate i Egypt. Det finnes også en rik tradisjon av rabbinske kommentarer, midrashim, til disse bibeltekstene. Noen leses også under sederen. Et viktig spørsmål for jødiske lærde har vært hvorfor Gud gjorde farao så gjenstridig. Også Moses Maimonides, middelalderens mest kjent jødiske rabbiner og filosof, beskjeftiget seg med dette spørsmålet.

De ti plagene

Bibeloversettelser bruker litt forskjellige navn på de ti landeplagene, fordi det ikke klart fremgår hvilke dyr og sykdommer den hebraiske teksten sikter til (2. Mosebok, kapittel 7–12).

  1. Nilens vann ble til blod
  2. frosker
  3. klegg (mygg eller lus)
  4. fluesvermer (eller ville dyr)
  5. dyresykdommer
  6. byller på mennesker og dyr
  7. hagl
  8. gresshopper
  9. mørke over landet
  10. alle førstefødte egyptiske gutters død

Kunsten

De ti landeplagene har vært et populært motiv i kunsten, spesielt i middelalderen.

Ordet landeplage brukes også i overført betydning, for eksempel melodien er blitt en ren landeplage.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg