Matza er en hebraisk betegnelse på det usyrede (ikke-gjærete) brødet som er en viktig del av den ukelange jødiske pesach-festen som feires til minne om israelittenes (jødenes) flukt fra Egypt. Å spise matza (flertall matzot) er en religiøs forpliktelse, basert på instruksjonene gitt i 2. Mosebok i Det gamle testamentet og Tanakh.
Begrunnelsen som gis i bibeltekstene, er at slekt etter slekt skal minnes de mirakuløse hendelsene knyttet til flukten fra Egypt. Ifølge 2. Mosebok kapittel 12, vers 34 og 39, førte det raske oppbruddet til at brøddeigen ikke hadde rukket å syrne, så folket måtte dra av sted med den uferdige deigen. Både de som deltok i flukten og alle fremtidige generasjoner ble ifølge tekstene pålagt av Gud (JHVH) å spise kun usyret brød, samt unngå alle gjærede produkter, i syv dager. Det er også forbudt å oppbevare slike produkter i hjemmet i disse dagene (2. Mosebok 12, 19–20 og 13, 6–7).
Pesach varer nå i syv dager i Israel og blant reformjøder, og åtte dager ellers i diasporaen. (Alle de store jødiske helligdagene feires en ekstra dag utenfor Eretz Israel. Dette er en rabbinsk bestemmelse som skal sikre at man feirer på riktig dag.)
Da tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 70 evt., og offerkulten opphørte, videreutviklet rabbinerne 2. Moseboks forskrifter og utformet etter hver nye ritualer. I henhold til 2. Mosebok 12, 16, der det står at det skal holdes en hellig samling den første dagen, innledes festen fremdeles med et rituelt festmåltid, kalt seder. Inntak av matzot er en viktig del av ritualene knyttet til dette måltidet.
Rabinerne bestemte også at påbudet om faktisk å spise matza kun gjelder for festens første dag (to dager i diasporaen), mens forbudet mot å spise noe som er gjæret eller hevet gjelder alle dagene. Det er likevel vanlig å spise matzot og mat laget av dem hele uken. I ikke-ortodokse jødiske miljøer varierer det i hvilken grad denne forpliktelsen overholdes.
Forbudet mot å oppbevare surdeig i huset er utvidet til å gjelde alt som kan gjære, som vin, eddik, saftdrikker, kjeks, pasta, godterier, kosmetikk etc. Hvert år produseres mange spesielt kontrollerte produkter, beregnet på samme års pesach. Disse stemples med rabbinsk godkjenning og årstall. Vanlige matzot er merket «ikke kosher for pesach», og produseres og spises hele året, bortsett fra i tiden før pesach.
Reglene for hvordan matzot til bruk under pesach skal bakes, finnes i traktaten Pesahim i Mishna og Talmud. Slike matzot produseres av mel som er oppbevart spesielt tørt, slik at det ikke kan gjære under lagringen. Tillatt er mel laget av hvete, bygg, spelt, rug eller havre. Det må bakes med kalt vann, og i hurtig tempo. Det fabrikkproduserte brødet som brukes mye i dag kan minne om kapteinskjeks i konsistens og selges oftest i firkantede eller avlange pakker. Blant sefardiske jøder var det vanlig å bruke myke matzot, som også kunne inneholde egg. Disse var ikke holdbare mer enn et par dager og egner seg derfor ikke til industriell produksjon. Men noen familier steker slike små matzabrød fremdeles.
Ultraortodokse jøder produserer en helt spesiell variant, kalt matza shemura (beskyttet matza), som håndlages i mindre mengder, og under spesielt sterk kontroll. Noen bruker slikt brød bare under selve seder-måltidet, andre hele uken.
Ulike jødiske samfunn har forskjellige tradisjoner om hvordan matzot skal se ut, og ikke minst hva man kan gjøre med dem. Bestemmelsen om at man ikke må lage eller spise noe som er gjæret har ført til stor oppfinnsomhet når det gjelder mat. I de fleste askenasiske jødiske samfunn bruker man finknust matza, kalt matzemel, til både baking og matlaging. I andre, som blant hasider, er dette ikke tillat fordi man ikke kan være helt sikker på at det ikke kan oppstå en gjæringsprosess likevel.
Matzot kan også fuktes og brukes til så ulike ting som pizza, grøt, pannekaker, «matzoballer» og kneidler (kneidlach) som begge brukes i suppe. De kan også fylles, rulles sammen og stekes. De fleste jødiske familier har sine egne spesielle oppskrifter og tradisjoner som går i arv fra generasjon til generasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.