Den utløsende årsak til oljekrisen (oljeboikotten) høsten 1973 var Yom Kippur-krigen. To arabiske stater, Egypt og Syria, angrep Israel, som kom militært på defensiven. Israels fremste allierte, først og fremst USA, økte sin militære støtte, og Israel lykkes i å slå angrepene tilbake.
De arabiske stater sto sammen i den politiske kampen mot Israel, som allerede under seksdagerskrigen i 1967 hadde erobret store landområder fra Jordan (Vestbredden og Øst-Jerusalem), Egypt (Gaza og Sinai) og Syria (Golanhøydene). Krigen i 1973 var et forsøk på å gjenerobre tapt territorium, påføre Israel et nederlag, og derigjennom også støtte palestinernes kamp for selvstendighet.
Det politiske presset var særlig rettet mot Israels viktigste allierte, USA. Boikotten endret ikke USAs nære forhold til Israel, men påskyndet amerikansk diplomati i Midtøsten, under president Richard M. Nixon og utenriksminister Henry Kissinger. Verken boikottaksjonen eller diplomatiet førte til noen løsning på Midtøsten-konflikten, men bidro til noen kortsiktige resultater. Aksjonen endret maktforholdene særlig på tre måter, så vel som for det globale energibildet:
USA etablerte et strategisk samarbeid med en av de mest sentrale arabiske stater, Egypt, der president Muhammad Anwar al-Sadat inngikk en fredsavtale med Israel i 1979 som førte til at Sinai ble tilbakelevert. Dermed ble den panarabiske fronten mot Israel splittet, selv om ingen andre land ennå fulgte Egypts eksempel.
Med de sterkt økende eksportinntektene fikk de oljeproduserende arabiske statene et nytt økonomisk grunnlag for å styrke sin stilling både politisk, økonomisk og militært. Dermed ble maktbalansen i Midtøsten endret, med sterkere arabisk politisk innflytelse. Flere, og framfor alt den største produsenten, Saudi-Arabia, gikk til omfattende våpenimport. Det samme gjorde blant annet Libya.
Gjennom aksjonen styrket kartellet av oljeprodusenter (OPEC) sin stilling, og endret det globale energipolitiske bildet. Stillingen til de store multinasjonale oljeselskapene ble svekket, mens produsentlandene styrket sin. Industriland avhengig av oljeimport måtte endre sin energipolitikk, og i noen grad sin politikk overfor den arabiske verden.
Kommentarer (4)
skrev Jan Sverre Knudsen
Apparatet på bilen på det nederste bildet er vel en knottgenerator. Ikke trekull. Se SNL-artikkelen knott.
svarte Ola Nordal
Hei Jan Sverre. Det stemmer at det er en knott-generator på bildet, men den fungerer også med trekull. I et annet bilde fra samme bildeserie ser vi at det fylles grillkull på bilen. Mvh Ola i redaksjonen.
skrev Aksel Hatland
Var ikke den viktigste konsekvensen for Norge at inntektene til oljeselskapene og den norske staten økte sterkt? Hendingene vinteren 1973-74 var vel en velsignelse for Norge på lang sikt, selv om det var en krise på kort sikt?
skrev Dag Leraand
Hei:
Du kan nok si at den langsiktige effekten ble den du beskriver, som følge av den nye markedsmakten noen av de store oljeproduserende fikk til å heve prisen på olje, med større inntekter også til den norske stat som følge. Men, som du også skriver, det var en forsyningskrise der og da, også og ikke minst fordi Norge ennå var en ung produsent og på langt nær selvforsynt.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.