Også kjent som: kamtsjatkakrabbe, Paralithodes camtschaticus
kongekrabbe, en art som tilhører ordenen tifotkreps, Decapoda, innen infraorden trollkreps, Anomura. En introdusert art i Norge, og som kan være både til nytte og skade.
Bygning
Kongekrabbe er egentlig ikke en ekte krabbe (Brachycera), men tilhører trollkreps (Anomura), som f. eks. omfatter trollkrabbe og eremittkreps. Trollkreps skiller seg fra krabber ved at 5te par gangbein er sterkt redusert eller mangler. Hos kongekrabber kan ryggskjoldet bli opptil 25 cm bredt, og vekten kan bli opptil 10 kg. Pga. størrelsen kan de ikke forveksles med andre arter i norsk fauna. Mindre eksemplarer kan imidlertid forveksles med trollkrabbe (Lithodes maja). Trollkrabbe har større torner på ryggskjoldet, og kjennes på at spydet (rostrum) i pannen er todelt ytterst.
Levevis
Kongekrabben foretrekker kaldt vann ved temperaturer på 0-11 ⁰C. Om vinteren lever de voksne krabbene på sand- og mudderbunn på dypt vann, men kommer opp på grunnere vann for å pare seg og gyte. Hunnen bærer eggene under bakkroppen i elleve måneder. Larvene lever planktonisk og spiser både fytoplankton og zooplankton. Senere slår de seg ned på bunnen, bl.a. på tare. De to første leveårene tilbringes på grunt vann, men krabbene trekker etter hvert ned på 20-50 m dyp. Der danner kongekrabbene ofte store ansamlinger. De spiser alle slags bunndyr, alger og fiskeegg. Med kongekrabbenes levevis, frykter forskerne at de vil ha skadelig effekt på andre organismer, og at dette kan få konsekvenser for de eksisterende økosystemene.
Utbredelse
Kongekrabben har sin naturlige utbredelse i det nordlige Stillehavet, bl.a. ved Kamtsjatkahalvøya. For å gi grunnlag for fiske av en ny art, ble den satt ut av russere i Barentshavet utenfor Kolahalvøya i 1960-årene. Derfra har den spredt seg inn i norske farvann, hvor den første gang ble registrert i 1977. Arten er nå vanlig i Øst-Finnmark med store bestander i Varangerfjorden, Tanafjorden, Laksefjord og Porsangerfjorden. Forekommer også i Vest-Finnmark. Spredningen later til å fortsette både vestover og utover havet. Larvene driver med vannmassene i to måneder, og i framtiden kan arten muligens nå områder som Lofoten og Svalbard. Det er faktisk funnet kongekrabber ved Tromsø og i Lofoten, men man tror at de kan ha blitt satt ut.
Fiske
Kongekrabbe er høyt verdsatt som mat og fiskes kommersielt i Canada, Alaska, Russland og Japan. I Norge ble det startet forskningsfiske i 1994 og kommersielt fiske i 2002. Fisket fikk etter hvert en betydelig verdi, og f. eks. en total førstehåndsverdi på 80 mill. kroner i 2004. I 2004 ble bestanden av krabber i fangbar størrelse i norske farvann beregnet til 1,4 millioner, og fangstkvoten var på 280 000 krabber. I 2006 ble bestanden anslått til 4,3 millioner krabber, men gikk noe tilbake i 2009 og 2010. Fiskede krabber veier i gjennomsnitt ca. 4 kg. Mesteparten eksporteres til Japan.
En negativ konsekvens av kongekrabbens inntog har vært ødeleggelse av garn. Andre negative konsekvenser kan være reduksjon i bestanden av haneskjell og fiskeegg (bl.a. loddeegg) pga. kongekrabbens beite og spredning av parasitter. I 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om å holde arten på et så lavt nivå som mulig vest for Nordkapp, men det synes likevel vanskelig å kontrollere spredningen i praksis.
I norsk sone av Barentshavet forvaltes kongekrabbe av norske myndigheter. Havforskningsinstituttet foretar beregninger av bestanden.
Anbefalte nettsider