Harriet Backer

Harriet Backer foran Evighetsbildet. I sine siste år gikk hun alltid med sitt hollandske hodeplagg, en gave fra nevøen Fridtjof Backer Grøndahl. Fotografi fra 1920.

Fri. fri

Harriet Backer, født i Holmestrand, norsk maler, søster av pianisten Agathe Backer Grøndahl. Hun gikk 1861–65 på Eckersbergs malerskole, og etter studier i Tyskland og Italia og to år hos Knud Bergslien, drog hun 1874 til München og ble elev av Eilif Peterssen.

1878 drog hun til Paris, de to første vintrene var hun elev av Bonnat. Utformet her på naturalistisk grunnlag, men med tydelige impulser fra impresjonismens lys- og fargestudium, sitt tidlige, finstemte interiørmaleri. I hennes første betydelige arbeid, Solitude (1878–80), var interiøret malt i München, figurene i Paris. Andre kjente malerier fra denne tiden: Andante (1881), Blått interiør (1883) og Chez moi (1887).

Avgjørende for hennes senere utvikling ble oppholdet på Fleskum i Bærum somrene 1886–87 sammen med Werenskiold, Munthe, Peterssen og flere. Året etter vendte hun for godt hjem til Norge. Fra nå av ble de gamle bondestuene og kirkerommene hennes kjæreste motivkrets. Bygd på et inntrengende studium av perspektiv og lysforhold utfoldet hennes kunst seg koloristisk stadig rikere og friere; hennes beste bilder har en fylde og stofflighet i fargen som gjør dem til noe av det mest verdifulle i norsk kunst. Med fin sans for det menneskelige og for samspillet mellom rom og figur anbrakte hun gjerne en eller flere personer i sine interiører, f.eks. Ved lampelys (1890, Rasmus Meyers Samlinger). Andre kjente malerier er Inngangskoner og Sjelesorg (begge 1892). De bæres av en religiøs grunntone som også preger flere av hennes mer figurrike kirkeinteriører, f.eks. Altergang i Stange kirke, (1903, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet).

Koloristiske hovedverker er Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets Barnedåp i Tanum kirke (1892) og Kortspillere (1897), og det praktfulle, fargerike interiør Uvdal stavkirke (1904–09, Bergen Kunstmuseum/Rasmus Meyers Samlinger).

På sine eldre dager tok hun også opp igjen stillebenmaleriet. Enkelte landskaper og portretter, Kitty Kielland (1883), Johan Backer Lunde (1896) og et selvportrett (ca. 1900) avrunder bildet av hennes sparsomme produksjon. Hun drev 1889–1912 en godt besøkt malerskole, og har påvirket en rekke yngre malere. Harriet Backer er fyldig representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og i Bergen Kunstmuseum/Rasmus Meyers Samlinger.

Andre leksikon

Utvalgt litteratur

  • Harriet Backer, 1845-1932, Kitty L. Kielland, [...], [1983] (utstilling: Blaafarveværket, 1983)
  • Kielland, Else Christie: Harriet Backer : 1845-1932, 1958,
  • Lange, Marit: Harriet Backer, 1995
  • Lone, Erling: Harriet Backer : med en skildring av barndoms- og ungdomstiden, 1924
  • Vik, Cathrine Hovdahl & Randi Nygaard Lium, red.: Harriet Backer : en lysets magiker, 2008
  • Wichstrøm, Anne: Kvinner ved staffeliet : kvinnelige malere i Norge før 1900, 1983

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 4 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Norsk bildende kunst fra 1800-1945

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.