kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten, vest for Sandnessjøen. Sine nåværende grenser fikk Dønna i 1962, da størstedelen av tidligere Dønnes kommune ble slått sammen med Nordvik kommune og deler av Herøy og Nesna kommuner.
Natur
Berggrunnen er fra kambrosilur-tiden og består av glimmerskifer gjennomsatt av granitt. Kommunen består utelukkende av øyer. Hovedøya er Dønna på 137 km2, og de største øyene utenom denne er Løkta og Skorpa i hhv. nord- og sørøst og Slapøya og Vandved i vest. I tillegg finnes en rekke mindre øyer og holmer, særlig i vest. Bortsett fra den sørlige delen av øya Dønna er landskapet en del av strandflaten med lavt og relativt flatt og myrlendt terreng. Den sørlige del av øya Dønna er derimot berglendt med enkelte bratte og nakne fjell, såsom Dønmannen (Dønnamannen) med det høyeste punkt i kommunen, 858 moh. Foruten løvskogen finnes en del plantet gran og furu. Fururester i myrene viser at øya en gang har hatt naturlig barskog.
Altervatn naturreservat på nordsiden av Dønna er et meget viktig våtmarksområde for fugl. En turistattraksjon i kommunen er det 127 m høye Dønnesfjellet på nordsiden av Dønna. Herfra er det en enestående utsikt til en rekke særpregede fjellformasjoner på Helgelandskysten.
Bosetning
Om lag 84 % av befolkningen bor på øya Dønna (2001), særlig på nordre del av øya. Av småøyene har Løkta størst bosetning (176 innb. 2001). Kommunen har ingen tettsteder, men de største grendene ligger på øya Dønna, som Stavseng, Åkerøy og Glein, administrasjonssenteret Solfjellsjøen og fergestedet Bjørn. Folketallet i kommunen har vært preget av tilbakegang i etterkrigstiden, særlig i 1960-årene.
Næringsliv
Dønna var tidligere en fiskerikommune med et relativt sterkt innslag av jordbruk, hvor kombinasjonsdrift jordbruk/fiske var svært vanlig. I de senere år har fiskerinæringen gått kraftig tilbake, mens jordbruk har blitt den dominerende næringen. Kombinasjonsdrift jordbruk/fiske forekommer nå bare sporadisk. Jordbruket er basert på husdyrhold, især storfe, men også en del sau; den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er liten. Tidligere var pelsdyroppdrett utbredt; dette er nå gått svært tilbake. Jordbruk blir drevet over hele kommunen, og et særlig godt jordbruksområde finnes på Løkta. Jorden er hovedsakelig oppdyrket myrjord, men også noe sand/leirjord fra marine avsetninger. Fiskeflåten består overveiende av små båter beregnet på fiske i hjemmefarvann.
Industrien i kommunen er beskjeden. Solfjellsjøen har flere handelsbedrifter og en trevarefabrikk i tillegg til en fiskeribedrift som tilbereder fersk- og frossenfisk foruten lutefisk. Det drives oppdrett av laks, torsk og kveite, og i Nordøyvågen finnes en større foredlingsbedrift for laks. Dønna har en rekke gode havner, særlig på vestsiden av øya Dønna, hvor kysten er svært innskåret.
Samferdsel
Øya Dønna har et godt utbygd veinett, og bilferge går flere ganger daglig fra Bjørn over til Sandnessjøen, og videre til Løkta. Daglige bilferger går fra Solfjellsjøen til Vandve og de andre bebodde øyene på vestsiden av Dønna, og fra Solfjellsjøen går korresponderende busser til andre deler av øya. Til disse øyene går også rutebåt fra Sandnessjøen én gang per uke. Broforbindelse mellom Dønna og Herøy over Åkviksundet ble etablert 1999.
Historikk og kultur
Like ved Altervatn naturreservat ligger gården Dønnes. Her ligger også kommunens hovedkirke, en steinkirke fra ca. 1200. Kirken ble sterkt ombygd i 1860-årene, men ble delvis restaurert og ført tilbake til sitt opprinnelige utseende i 1960-årene. Til inventaret hører bl.a. en madonnafigur. Det er gjort mange oldfunn i Dønna, bl.a. i Berfjorden vest for Solfjellsjøen, hvor det er funn fra vikingtiden, gravplasser og nausttomter fra bronsealderen og fra eldre og yngre jernalder. På gravhaugen Vardehaugen ved Glein står et ca. 1600 år gammelt fruktbarhetssymbol (fallos). Dønna hadde en livlig handel i eldre tid, og rundt 1850 var fergestedet Bjørn landets nest største marked, hvor opp til 3000 tilreisende møttes for å handle.
Offentlige institusjoner
I Solfjellsjøen ligger den ene av kommunens ungdomsskoler, de andre ligger på Løkta og Vandve. Alders- og sykehjem finnes på Glein.
Dønna svarer til sognene Dønna, Nordvik og Dønnes i Dønna prestegjeld, Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme; tilhører Herøy og Dønna lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Alstahaug tingrett.
Kommunevåpenet
Dette har et virvelsnitt av gull og blått og gjenspeiler bølgenes slag mot stranden i form av dønninger.
Navnetkommer av norrønt dynja, 'dundre, skjelve, om dønning'.