Målførene i Hordaland er sørvestlandske og deles i fem grupper: nordhordlandsmål, sunnhordlandsmål, hardangermål (se Hardanger, språk), vossemål (se Voss, språk), og Bergens bymål (se Bergen, språk).

Med unntak for Bergen er det overalt a-mål, dvs. infinitiv og ubestemt form av svake hunkjønnsord ender på a: kasta, bera, ei visa, veka. Lengst nordvest i Nordhordland er det e-mål: kaste, vise. Her begynner også nordvestlandsk palatalisering med lj av ll: fjelj, og nj av rn: honj (horn), og av nn: renje. Nordhordland ellers og Sunnhordland har de særmerkte sørvestlandske konsonantovergangene i noen stillinger: ll blir dl, og rn blir dn: fjedl, men: fjelltopp, hodn (horn), men: honnsjei (hornskei). Det sørlige Sunnhordland hadde dn av gammel nn etter lang vokalisme i ubestemt form: steid'n. Det nordlige Sunnhordland og Nordhordland har ubestemt form stein, men Nordhordland krådne, dativ av krå. Etter kort vokal får det nordlige Sunnhordland og Nordhordland dn av nn: redna, men: rende (preteritum), og bm av m(m): gabmal, klebma, men: gamle, klemde. Det sørlige Sunnhordland og grensestrøk nord og øst i Nordhordland har nn, mm. Sør-Askøy og Loddefjord hadde fjell, honn (horn), gammal, renna. Bare ytre og midtre Nordhordland får dl av ld: kvedl, men: kvellsmat. Tilgrensende strøk av Nordhordland, og det nordlige Sunnhordland har ll: kvell, Sunnhordland ellers ld: kveld. Siste bokstav i konsonantgruppene mb, nd, ng uttales i Sunnhordland lamb, land, seng, men assimileres i Nordhordland lamm (Øygarden lam), lann, seŋŋ. Gammelt fn/mn lyder bn eller bm(n): obn, obm(n). Det er tl også av sl: rutla, vetle, og ps i lepsa (lefse), i gammelt nordhordlandsmål pt i skapt, jypta (skaft, gifta).

Gamle lange vokaler er ikke diftongert som i Hardanger og Voss. Sunnhordland har mye senking av gamle korte vokaler, f.eks. o til å: hål, låk, mens ytre Nordhordland har åpning av o til ø-lignende uttale: (ò) hòl, kòl. Indre Nordhordland har mer opphavlig vokalkvalitet. Både konsonanter og vokaler normaliseres noe i yngre mål, mest i (nye) tettbygder.

Bestemt form hunkjønn av substantiv har to former i Nordhordland som i Hardanger og Voss; sterk form får æ, svak å eller o: solæ, viså eller viso. Sund og Fjell har a i sterk form: sola, likesom det nordvestlige Nordhordland mot ytre Sogn. Sunnhordland har mest én form: solo, viso, i sør solå, viså; også to former skal finnes: solå, viso. Det sørlige Sunnhordland holder på r i ubestemt form flertall: armar, skåler, bestemt form flertall: armadn(e), skåledn(e). I Sunnhordland ellers, og i Nordhordland faller r bort: arma, skåle, myra, bestemt form flertall i det nordlige Sunnhordland: armane, skål(e)ne, myrane, Midt-Hordaland: armana, skål(e)na, myrana, Nordhordland: armane, skål(e)na, myrane likesom i Hardanger.

Svake verb mister r i presens i hele området: kasta, leve. I Sunnhordland forekommer en «ny» vokal (svarabhakti) i presens av sterke verb og ja-verb, og i flertall av konsonantstammer: ho synge, fortele, føte(r), røte(r), i det sørlige Sunnhordland også i sterke adjektiv: rike, onge mann. Nordhordlands-former er: syŋŋ, fortel, føt eller fòt, rik, oŋŋ uten slik vokal. Rester av dativ og flertall av verb var bevart til på 1900-tallet i Nordhordland. I dag påvirkes målførene av normalmål og bymål.

Av gamle viser og dikt på hordalandsmål som er bevart og utgitt, kan nevnes Rabnabrydlaup i Kraakelund, som ble trykt alt i 1647.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. juni 2015 skrev Jan Olav Gatland

Gunnvor Rundhovde har to g-ar i fornamnet. Ver vennleg og rett. Dette er vel artikkelen ho skreiv i papirversjonen av lekskonet i 1979, og som Kjell Venås har oppdatert i nettversjonen. Er det riktig? Eg skal bruke informasjonen i ein artikkel om Gunnvor Rundhovde.
Helsing Jan Olav Gatland
UB Bergen

9. juni 2015 skrev Martin Skjekkeland

Ja, det er rett. Ho heiter Gunnvor Rundhovde. Eg skal retta det.
Eg reknar med at artikkelen er skriven til leksioknet (i papir) 1979. Sjå Oddvar Nes: Norsk dialektbibliograf i 1986: 218. Kjell Venås har gått gjennom nettversjonen.

Takk for fin kommentar!

Martin Skjekkeland

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.