Stratosfæren, atmosfærelaget i ca. 10–50 km høyde, karakterisert ved at temperaturen stiger med høyden. Både i lagene under og over, henholdsvis troposfæren og mesosfæren, faller temperaturprofilen med høyden (se atmosfære). Ved nedre grense, tropopausen, er temperaturen mellom –45 °C og –80 °C, og ved stratopausen ved 50 km er den 0–10 °C. Lufttrykket er ca. 200 hPa ved tropopausen, ca. 1 hPa ved stratopausen. De viktigste gassartene finnes prosentvis i omtrent samme mengde som ved jordoverflaten, men vanndamp forekommer bare i ubetydelige mengder. Bortsett fra perlemorskyer som opptrer sporadisk på høye breddegrader, er stratosfæren skyfri.

Sporgassen ozon er meget viktig for stratosfæren. Ozon finnes hovedsakelig i høydeområdet 15–40 km, ozonlaget, med et maksimum mellom 20 km og 25 km. Selv om det absolutt sett dreier seg om meget små gassmengder, 0,3–0,4 mg per m3, har ozongassen i stratosfæren en avgjørende betydning for livet på Jorden, fordi den absorberer ultraviolett stråling. Det er absorpsjonen av strålingsenergi som gir temperaturstigningen i stratosfæren.

Målinger i stratosfæren foretas med instrumenterte ballonger, og man innhenter også data ved fjernmåling fra bakken, f.eks. med lidar, og fra satellitter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.