Stratosfæren, atmosfærelaget i ca. 10–50 km høyde, karakterisert ved at temperaturen stiger med høyden. Både i lagene under og over, henholdsvis troposfæren og mesosfæren, faller temperaturprofilen med høyden (se atmosfære). Ved nedre grense, tropopausen, er temperaturen mellom –45 °C og –80 °C, og ved stratopausen ved 50 km er den 0–10 °C. Lufttrykket er ca. 200 hPa ved tropopausen, ca. 1 hPa ved stratopausen. De viktigste gassartene finnes prosentvis i omtrent samme mengde som ved jordoverflaten, men vanndamp forekommer bare i ubetydelige mengder. Bortsett fra perlemorskyer som opptrer sporadisk på høye breddegrader, er stratosfæren skyfri.
Sporgassen ozon er meget viktig for stratosfæren. Ozon finnes hovedsakelig i høydeområdet 15–40 km, ozonlaget, med et maksimum mellom 20 km og 25 km. Selv om det absolutt sett dreier seg om meget små gassmengder, 0,3–0,4 mg per m3, har ozongassen i stratosfæren en avgjørende betydning for livet på Jorden, fordi den absorberer ultraviolett stråling. Det er absorpsjonen av strålingsenergi som gir temperaturstigningen i stratosfæren.
Målinger i stratosfæren foretas med instrumenterte ballonger, og man innhenter også data ved fjernmåling fra bakken, f.eks. med lidar, og fra satellitter.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.