Instabilitet, det at luftmasser er instabile, dvs. er utsatt for å omlagres i vertikal retning.

Når en luftmengde (luftpakke) forflyttes til større eller lavere høyde, skjer det vanligvis med minimal varmeutveksling med omgivelsene, adiabatisk. Derved oppvarmes den enkelte luftpartikkel i den forflyttede luftpakken ved kompresjon dersom den flyttes nedover og avkjøles tilsvarende dersom den flyttes oppover fordi den utvider seg. Denne endringen er ca. 1 °C per 100 m i tørr luft og ca. ½ °C per 100 m i fuktig luft når noe av vanndampen/vanndråpene kondenserer/fordamper.

Dersom temperaturen i atmosfæren minker med økende høyde med mer enn dette, vil en luftpakke som forflyttes oppover bli varmere og lettere enn omgivelsene, mens en luftpakke som forflyttes nedover blir kaldere og tyngre enn omgivelsene; luftmassen er da instabil.

Instabilitet resulterer i livlige vertikalstrømmer som kan føre til skydannelse (cumulus). Instabilitet i et tykkere luftlag gir bygevær, noen ganger med hagl og torden. Alminnelig når det er kald luft i høyere luftlag og luft nær bakken varmes opp nedenfra. Forekommer mest om sommeren over land, over hav og langs kysten hyppigst om vinteren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.