Instabilitet er at atmosfæren har kommet ut av sin likevektstilstand. Det finnes flere typer instabilitet i atmosfæren, og de to viktigste er statisk instabilitet og baroklin instabilitet.
Begrepet instabile luftmasser brukes om luft som forholdsvis lett kan bevege seg i vertikal retning, altså oppover og nedover.
Når en luftmengde (luftpakke) forflyttes til større eller lavere høyde, skjer det vanligvis med minimal varmeutveksling med omgivelsene, adiabatisk. Derved oppvarmes den enkelte luftpartikkel i den forflyttede luftpakken ved kompresjon dersom den flyttes nedover og avkjøles tilsvarende dersom den flyttes oppover fordi den utvider seg. Denne endringen er ca. 1 °C per 100 m i tørr luft og ca. ½ °C per 100 m i fuktig luft når noe av vanndampen/vanndråpene kondenserer/fordamper.
Dersom temperaturen i atmosfæren minker med økende høyde med mer enn dette, vil en luftpakke som forflyttes oppover bli varmere og lettere enn omgivelsene, mens en luftpakke som forflyttes nedover blir kaldere og tyngre enn omgivelsene; luftmassen er da instabil.
Instabilitet resulterer i livlige vertikalstrømmer som kan føre til skydannelse (cumulus). Instabilitet i et tykkere luftlag gir bygevær, noen ganger med hagl og torden. Alminnelig når det er kald luft i høyere luftlag og luft nær bakken varmes opp nedenfra. Forekommer mest om sommeren over land, over hav og langs kysten hyppigst om vinteren.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.