Perlemorskyer av . Begrenset gjenbruk

perlemorskyer

Perlemorskyer over McMurdo-stasjonen i Antarktis.
Perlemorskyer over Løten/Hedmark!
Perlemorskyer
Lisens: CC BY SA 3.0

Perlemorskyer, eller polarstratosfæriske skyer, er lysende, ofte linseformede skyer som opptrer i stratosfæren.

Faktaboks

Etymologi

av perlemor, det indre laget av skallet hos muslinger.

Også kjent som

engelsk: mother-of-pearl clouds, nacreous clouds, polar stratospheric clouds

Skyene er vanligst å se om vinteren, for eksempel i Norden, Alaska, nordlige Canada og Russland, og i Antarktis. Perlemorskyer er en type iriserende skyer.

Beskrivelse

Perlemorskyer over Kiruna i Sverige.

Disse vakre skyene, som spiller i alle regnbuens farger, blir dannet på høye breddegrader (nord for ca 60 grader nord og sør for ca 60 grader sør) om vinteren i forbindelse med sterke luftstrømmer over fjell. Skyene blir dannet i en høyde av 20-30 km over Jorden og ligger dermed mer enn dobbelt så høyt som vanlige fjærskyer.

Perlemorskyene kan best sees når solen står like under horisonten. Skyene kan like gjerne ligge der resten av døgnet, men observeres da bare som et lett, hvitt slør. Bare én skytype har mer spektakulære farger enn perlemorskyer, og det er lysende nattskyer.

Perlemorskyene består av iskrystaller. De flotte fargene oppstår ved at solstrålene avbøyes når de går gjennom iskrystallene i skyene (diffraksjon).

Luften i stratosfæren er normalt meget tørr, den relative fuktigheten er bare på noen få prosent. Innimellom hender det at utløpere fra den kalde polare stratosfære tilføres så mye vanndamp fra troposfæren at perlemorskyer dannes. Perlemorskyer dannes altså helst i polare områder og i perioden fra desember til februar, når atmosfæren er på sitt kaldeste og Solas daglige gang er gunstig.

Typer

Perlemorskyer fotografert over Oslo i januar 2003.

.
Lisens: CC BY 2.0

Det finnes flere typer polarstratosfæriske skyer (Type I og Type II). Den typen vi vanligvis forbinder med perlemorskyer (Type II) er linseformet og skyldes kraftig vind over fjell. Fjellene setter lufta i bølgebevegelser (fjellbølger), som forplanter seg langt opp i atmosfæren. Der lufta stiger mot «bølgetoppene» blir lufta ekstra avkjølt, og selv nesten helt tørr luft kan kondensere til skyer. Flere skyer med noe avstand viser forskjellige bølgetopper. Det skyfrie området imellom er en «bølgebunn». I tillegg til iskrystaller kan skyene bestå av kjemiske sammensetninger som blant annet påvirker ozonbalansen i stratosfæren.

Dybdestoff

En annen type polarstratosfæriske skyer er konturløs og har ikke så klare farger (Type I). Disse dannes i litt varmere omgivelser, med lufttemperatur omkring -78 grader Celsius (Type II dannes omkring -85 grader Celsius), og er en sammensetning av faste stoffer eller flytende dråper. Denne typen polarstratosfæriske skyer er kjent for å bidra til å bryte ned ozonlaget i stratosfæren over Arktis og Antarktis.

Historikk

Perlemorskyer ble første gang omtalt på slutten av 1800-tallet av Henrik Mohn, daværende bestyrer av Meteorologisk institutt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg