polart lavtrykk

Stormkanten på vei inn Ersfjorden. Februar 2015

Gunnar Noer, MET. CC BY SA 3.0

Polare lavtrykk er små, intense  lavtrykk  som dannes i arktiske luftmasser på nordsiden av polarfronten om vinteren.

Polare lavtrykk kan være skumle siden de kan gi raske økninger i vinden, og de gir kraftig nedbør, ofte som snø og snøfokk med vanskelige siktforhold og generelt dårlig vær. Erfaringsmessig så kan vinden øke fra bris til storm i løpet av mindre enn et kvarter, og i tidligere tider var polare lavtrykk årsaken til mange forlis og ulykker. Siden 1999 er det bare ett kjent tilfelle i Norge hvor liv har gått tapt på grunn av polare lavtrykk. Selv om de polare lavtrykkene dannes ute over det åpne havet, vil de i mange tilfeller følge en bane inn mot Norskekysten, og i slike tilfeller kan de lett gi overraskende og uhåndterlig vær også for folk på land.

Polare lavtrykk kan ses på satellittbildene som tydelige virvler med et mørkt og skyfritt øye i senter. På mange måter likner de de store tropiske syklonene, men de er generelt mindre i utstrekning. Vanligvis har de en diameter på fra 200 til 600 km, og de gir ikke fullt så mye vind. I gjennomsnitt så observeres det en vindstyrke på 21 m/s rundt et polart lavtrykk, men ca. en tredjedel av tilfellene har vind på full storm eller med. Det kraftigste som er observert i moderne tid hadde 36 m/s (orkan styrke) over en 12-timers periode. Polare lavtrykk er vanligst når det er vestlig til nordlig vind, men i Finnmark forekommer de også når det ellers blåser fra nordlig til nordøstlig kant.

Som regel er det kraftigst vind og mest nedbør i den vestlige sektoren av et polart lavtrykk, og relativt lite vind på østsiden, men også nord for senteret kan det være mye vind. I et lavtrykk som nærmer seg kysten kan man til og med få en periode med svak fralandsvind med klar luft på østsiden, og et kortvarig 'stille før stormen'. Siden vinden endrer retning såpass raskt, får man også urolig sjø med mye sjøsprøyt og det kan være fare for ising, hvis temperaturen er lav nok. I noen tilfeller er det også observert torden i forbindelse med polare lavtrykk.

Polare lavtrykk dannes ved at enten konvektiv eller baroklin i lave lag forsterkes av en passerende kaldt tråg i lagene over.

Polare lavtrykk dannes når kald luft fra de store is- og snølagte områdene i Arktis blir blåst ut over det relativt varmere havet. Slike utbrudd av kaldluft er vanlig i bakkant av store passerende synoptiske lavtrykk. Ettersom luftmassen får tilført varme og fuktighet fra havoverflaten, destabiliseres den gradvis, og bygeskyer bygger seg opp i gradvis større tykkelse ettersom lufta strømmer sørover.

I en vanlig bygeværssituasjon utenfor Nord-Norge når bygene opp i 3 til 4 km høyde, og gir snøbyger over store områder. I bygeskyene stiger lufta raskt, og det dannes et sug inn under skyen. Hvis det instabile laget blir tykt nok, har bygene en tendens til å organisere seg i bygelinjer, med en mer organisert innstrømning inn mot de konvektive områdene. Slike bygelinjer gir opphav til sterk vind, gjerne stiv eller sterk kuling og tett snøfall. De er svært vanlige over Norskehavet og Barentshavet i hele vinterhalvåret.

Over polisen er det også et basseng av kald luft i noe høyere lag, om vinteren ofte med temperaturer på -40 til -50oC i 6 km høyde. Fra tid til annen blir også denne lufta dratt med sørover. Sammen med en gunstig plassering av jetstrømmen, kan denne kaldlufta virke til å destabilisere lagene under. Man kan få en sammenhengende instabil luftsøyle fra havnivå og opp i 6-10 km høyde. Et allerede instabilt område, eksempelvis med velutviklede bygelinjer eller allerede instabile frontsoner, kan utvikle seg videre. Vi får en vertikalbevegelse i skymassen som er så kraftig at innsuget under skybasen danner en virvel, og det dannes et polart lavtrykk.

Månedsfordelingen av polare lavtrykk fra 1999 til 2008

av Gunnar Noer, MET. CC BY SA 3.0

Polare lavtrykk forekommer der hvor kald luft møter varmt hav: Utenfor Japan, i Hudson Bay, utenfor Vest-Grønland, og til og med i Middelhavet. Den varme Golfstrømmen og nærheten til kaldluft fra Ishavet og Grønland gjør at Norskehavet og Barentshavet er spesielt gunstige dannelsesområder. Vanligst er de litt unna iskanten, dvs. fra 0-meridianen og øst til Novaja Zemlja, og fra iskanten i nord og til kysten av Nord-Norge og Trøndelag. I noen tilfeller dannes det også polare lavtrykk lenger sør i Nordsjøen, men dette er mindre vanlig. Ved værvarslinga for Nord-Norge har det siden 1999 vært registrert opp mot 80 tilfeller innenfor dette varslingsområdet.

Polare lavtrykk opptrer bare i vintersesongen, fra september/oktober til mai. Flest tilfeller er det i januar og mars, med noen færre i februar. I et normalt år har vi fra 5 til 15 lavtrykk som treffer Norskekysten. De siste årene 2010, 2011 og 2013 var det en stor forekomst av polare lavtrykk i mars, etter en lang midtvintersperiode med lite byger og nedbør.

Varsling av polare lavtrykk har alltid vært vanskelig. Før satellittbildene kom, kunne de lett passere mellom de få observasjonene i Barentshavet, og ta skip og meteorologer med overraskelse. Rundt årtusenskiftet var det en periode på ca. 9 timer om natten hvor det ikke var dekning, og mye kunne skje i løpet av den tiden. I dag er situasjonen bedre. Meteorologene har dekning av satellittbilder det meste av døgnet, og et stadig bedre utbygd radarnett gjør at vi kan varsle med større presisjon når lavtrykkene nærmer seg kysten. De siste årene har meteorologene også fått tilgang til vindmålinger over hav fra satellittene. Dette gir en god dekning av store områder.

De meteorologiske prognosemodellene har også blitt vesentlig bedre. De aller fleste polare lavtrykk fanges nå opp på 6-12 timers varsel, selv om de fortsatt i 2009 har noe usikkehet med hensyn på presis plassering og dybde. Ut over 12 timer blir prognosene gradvis mindre sikre, men meteorologene får som regel en god pekepinn på at forholdene ligger til rette for utvikling noen dager i forveien.

Det kan ofte være vanskelig for meteorologen å få formidlet et varsel om polare lavtrykk ut til brukerne. Den mest brukte kanalen er de vanlige tekstvarslene fra Meteorologisk institutt, men disse favner over store områder og gjerne en tidsperiode på 24 til 36 timer, så kortvarige fenomener har en tendens til å bli oversett i disse varslene. Kulingvarslene er også en mye brukt varslingstype til kystfiskeflåten. Til flyværtjenesten varsles polare lavtrykk på forskjellige måter, for eksempel på SIG-kart, de nevnes på IGA-varslene og på TAF-varsler.

Tropiske orkaner og polare lavtrykk har fellestrekk og er meteorologisk beslektede fenomener. Likheten er at begge dannes over relativt sett varmt hav og trenger en varm havflate for å leve og utvikles. De svekkes raskt hvis de kommer inn over land. De er mer eller mindre symmetriske, ofte med et «øye» i sentrum. De følges av kraftig bygenedbør og sterk vind. Heving av fuktig luft og skydannelse er den viktigste energikilden.

De tropiske orkanene krever vanntemperatur høyere enn 27C. Tilsvarende krever polare lavtrykk at temperaturforskjellen mellom havoverflaten og lufta i 6 km høyde er 43C, det vil ai at de kan dannes over vann med 0C, hvis lufta i 6 km høyde er kald nok. Siden de polare lavtrykkene lever i en kaldere og tørrere verden enn de tropiske orkanene, er de generelt langt mindre og svakere enn den tropiske utgaven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.