solgangsvind

Solgangsvind, også kalt land- og sjøvind, skyldes at luftens natt- og dagtemperatur varierer mer over land enn over hav. Om dagen blir luften over land mer oppvarmet enn den over havet, og stiger kraftigere til værs. Det dannes et lokalt lavtrykk nærmest bakken, som luften fra sjøen strømmer inn mot. Kretsløpet sluttes ved at det i høyden blåser fra land mot hav. Om natten speilvendes effekten, da havet beholder mer varme enn landet, og vinden blåser fra land mot sjø ved jordoverflaten. Røde piler angir forholdsvis varm luft, blå forholdsvis kjølig.

Solgangsvind (tegning) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Solgangsvind, land- og sjøvind, vindsystem i kyststrøk med pålandsvind om dagen og fralandsvind utover natten.

Forekomst

Solgangsvind er særlig typisk på lave breddegrader, der den daglige oppvarmingen er sterk. I Norge får vi solgangsvind på lettskyede sommerdager.

Årsak

For hovedprinsippet, se figuren. På grunn av corioliskraften blir vindretningen dreid i forhold til kysten: Pålandsvinden blåser med kysten til venstre på Jordens nordlige halvkule, f.eks. som sørvest på Sørlandet og nordavind på Vestlandet. Fralandsvinden blåser med kysten til høyre.

Betegnelsen

Betegnelsen solgangsvind har trolig sin opprinnelse fra Sørlandet, der kystens retning gjør at vindretningen følger Solens gang.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg