solgangsvind

På en ellers vindstille dag kan solgangsbrisen gi perfekte forhold for seiling.
Vind i seilene
Lisens: CC BY SA 3.0

Solgangsvind er et vindsystem i kyststrøk med pålandsvind om dagen og fralandsvind utover natten.

Faktaboks

etymologi:

Betegnelsen solgangsvind har trolig sin opprinnelse fra Sørlandet, der kystens retning gjør at vindretningen følger solens gang.

også kjent som:

land- og sjøvind, solgangsbris, havgul

I Norge får vi solgangsvind langs hele kysten av fastlandet, og til en viss grad også på Svalbard. Solgangsvind er vanlig om sommeren, men kan også forekomme på varme vårdager.

Fysiske faktorer

Hovedprinsippet bak solgangsvinden er at havet har en stor varmekapasitet. Det vil si at det tar lang tid både å avkjøle og varme opp. Landområder vil til samenligning både avkjøes og oppvarmes raskt. Det at varm luft stiger til værs spiller også en viktig rolle. På våre breddegrader har også coriolis-effekten, den avbøyende effekten av jordrotasjonen, mye å si.

Om dagen

Figuren viser omtrendtlig retning på solgangsvinden i Norge. Til venstre: Solgangsvinden starter som pålandsvind, også kalt sjøbris, gjerne om formiddagen. Til høyre: Solgagnsvinden blir avbøyd mot høyre, og ender opp med å blåse parallellt med kysten, eller inn fjordene. Typisk tidspunkt er fra ettermiddag til tidlig kveld.
Solgangsvind i Norge
Lisens: CC BY NC SA 3.0

På solrike dager varmes landet raskere opp enn sjøen. Den varme lufta stiger til værs, og det dannes et såkalt termisk lavtrykk. Den stigende lufta erstattes av kjøligere luft som strømmer inn fra havet, kalt sjøbris. I høyden vil vinden blåse motsatt veg, fra land mot hav.

På grunn av jordrotasjonen, bøyes vinden av mot høyre (på den nordlige halvkule, til venstre på den sørlige). Resultatet blir at sjøbrisen, som gjerne starter tidlig om ettermiddagen, dreier fra pålansdvind til kystparallell vind. Vinden løyer litt utpå kvelden, når solen står så lavt at den ikke har noen oppvarmende effekt. I enkelte områder ser vinden ut til å dreie i takt med solas gang over himmelen, derav navnet solgangsbris, eller solgangsvind.

Lokale effekter

Der sjøbrisen blåser inn en fjord, vil vinden fortsette å blåse inn fjorden, og ikke bøye av. Dette ser vi blandt annet i Vestfjorden, Trondheimsfjorden og Oslofjorden. Det er vanlig å bruke begrepet solgangsbris, selv om vinden ikke dreier i særlig grad.

Når vinden blåser parallelt med kysten, vil den øke i styrke på grunn av kystkonvergens (en slags bernoulli-effekt). Langs Norskekysten ender vi ofte opp med en vindstyrke på mellom 15 og 25 knop. Vindøkning skjer også i fjordene, men denne varianten kalles «trakt-effekt».

Om natten

Skjematisk framstilling av solgangsvinden, dag og natt. Røde piler angir forholdsvis varm luft, blå forholdsvis kjølig.

Av /Store norske leksikon ※.

I løpet av natten kjøles landet ned raskere enn havet. På et tidspunkt vil ofte havet være varmere, og da får vi en motsatt effekt, med vind som blåser fra land (landvind). I høyden vil det være pålandsvind. Landvinden er som regel vesentlig svakere enn sjøvinden, og på grunn av friksjon vil den ofte knapt være målbar.

Det har blitt hevdet at corioliskraften har mer å si for etableringen av landvinden enn temperaturforskjellen, men dette er omdiskutert.

Gunstig værsituasjon

Solgangsvinden er mest utpreget når det ellers er rolige værforhold. I tilfeller der værsituasjonen «jobber imot» solgangsvinden, kan den utebli. Hvis det for eksempel er relativt kraftig vestavind langs kysten av Finnmark, vil ikke solgangsvinden (som er austlig) få etablert seg. Tilsvarende kan også «bakgrunsfeltet» være slik at solgangsvinden forsterkes.

Tropisk sjøbris

Land- og sjøbris er utpreget på lave breddegrader, nært ekvator, der den daglige oppvarmingen er sterk.

Ved ekvator virker ikke jordrotasjonen avbøyende (coriolis lik null), så her vil sjøvinden blåse rett inn mot kysten uten å dreie. I tropene vil det derfor etablere seg en ralativt kraftig «celle», med pålandsvind i havnivå og fralandsvind i høyden. Det er faktisk raportert om varmluftsballonger som har blitt fraktet til havs av denne høydevinden (og ført trygt ned i lavere nivå og inn mot land igjen med sjøbrisen).

Les mer i store norske leksikon

Litteratur

  • G.H.T. Kimble and collaborators (1946). Tropical land and sea breezes. Bulletin American meteorological sociey.
  • Rotunno, R. (1983). On the Linear Theory of the Land and Sea Breeze. Journal of Atmospheric Science.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg