Fjellbølger, bølgebevegelse som kan oppstå når en luftstrøm passerer et fjell eller en fjellkjede.

Bølgene er stasjonære, dvs. at bølgetopper og -daler ligger fast i forhold til fjellkjeden, mens luften blåser gjennom dem i bølgebevegelse.

Bølgene kan ha kort bølgelengde og da være bundet til et bestemt sjikt i atmosfæren bak fjellet. Slike bølger blir ofte synlige ved at det dannes linseformede skyer (altocumulus lenticularis, mandelskyer) som kan ligge helt i ro selv om vinden er svært sterk. Bølgene kan forplante seg helt opp i mesosfæren og vil i sjeldne tilfeller kunne føre til dannelse av perlemorskyer i stratosfæren.

Fjellbølgene kan også ha lang bølgelengde og vil da transportere energi vertikalt. Delvis refleksjon fra høyere luftlag fører til en skråstilling av amplitudene med høyden og gir konsentrerte vindfelt på lesiden av fjellkjeden og dype bølgedaler nedstrøms fjellet. Resultatet kan bli sterk vind som slår ned fra store høyder.

Hvis de lokale fjellformasjonene ligger til rette for det, kan fjellbølger føre til dannelse av le-virvler (se også fallvind). Hvis temperaturen i utgangspunktet er høy og/eller luften kommer fra svært høye nivåer, blir resultatet fønvind.

Ved lav temperatur i utgangspunktet og mer moderat høydeforskjell, vil luften være kald også etter nedslaget, til dels med sterk vind, slik man ofte opplever i kyst- og fjordstrøk på vestsiden av de norske fjellene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.