Rovpungdyr lever i nær sagt alle typer av habitater, fra ørken til savanne og regnskog. På Ny-Guinea lever alle artene i regnskog, mens i Australia lever flertallet i ganske tørre habitater. I disse tørre habitatene kan det også finnes flere arter rovpungdyr i samme område enn i fuktigere og mer produktive områder. Dette skyldes antakelig at bestandene er ganske små i tørre områder slik at det er relativt lang avstand mellom individene. Det kan være ganske store bestander av virvelløse dyr i ørkener og halvørkener, dette er antakelig årsaken til at så mange rovpungdyr kan overleve der.
Rovpungdyr er for det meste nattaktive og insekter er den viktigste føden for de fleste. De spiser også andre virvelløse dyr, små virveldyr (små øgler, slanger, mus og fugler) og noe blomster, bær, frukt, nektar og planter. De største artene kan drepe større virveldyr som wallabyer, pademeloner, possumer og kaniner. Pungdjevelen spiser også ofte døde dyr. Skarpe, V-formede kinntenner er tilpasset insektføde, mens kraftigere og flatere kinntenner er mer tilpasset større byttedyr. Mange insekter, som grashopper og biller, kan være like store som rovpungdyret som spiser dem. Selv de minste artene går fryktløst til angrep på store edderkopper, skolopendere og skorpioner. Pungdjevelen har så solide kjevemuskler og tenner at den kan knuse knokler i små kenguruer.
De fleste rovpungdyr lever på bakken, men mange er flinke klatrere som kan klatre helt opp i trekronene. De små antekinusene kan også løpe langs undersiden av greiner og steiner. De tre faskogalene (Phascogale sp.) er svært dyktige klatrere som kan vri bakføttene rundt ankelen og klatre med hodet ned som et ekorn. De hopper også flere meter mellom greiner og trestammer. Planigalene (Planigale sp.) søker skjul i smale sprekker i bakken, deres flate skalle gjør det mulig. Flere arter graver ganger under bakken hvor de tilbringer dagen i skjul for fiender og varme. De lager gjerne et reir inderst i gangen. De kan også skjule seg under steiner, i trehull eller kaninhull, og i ørkenen gjerne i spinifex-tuer (graset Triodia basedowii). De fleste artene bruker flere reir og skjulesteder og flytter jevnlig mellom dem, antakelig for å unngå fiender. Spesielt ugler tar mange av de små artene og det er stor dødelighet blant unge rovpungdyr. Andre predatorer er slanger, øgler og større rovpungdyr, dessuten de innførte artene katt og rødrev.
Svært mange rovpungdyr kan gå i dvale. Dette er helst kortvarig, gjerne daglig, dvale som varer noen få timer. Dermed sparer de 10–40 % av energiforbruket i våken tilstand, dessuten sparer de på vannforbruket. Enkelte kan også bruke langvarig dvale som kan vare i opptil seks måneder. Kroppstemperaturen synker da gjerne til 10–25 °C, da reduseres forbrenningen med 70 %. Blir det kaldere vær kan kroppstemperaturen synke enda mer, til mellom 0-10 °C, da reduseres forbrenningen med 95 %. Dette gjør dyrene i stand til å overleve perioder med lite mat. Dvale kan være spesielt viktig for arter som lever i tørre omgivelser, der tørke gjør at insektene forsvinner. De små artene har stor overflate i forhold til volumet, noe som gjør dem utsatte for varme- og væsketap. Mange ørken-arter varmer seg i solen for å gjenvinne kroppstemperaturen, noe som er ganske unikt. De fleste artene drikke sjelden eller aldri vann, men får vannet de trenger gjennom føden. Når dyrene bruker dvale daglig, minsker de ikke bare matbehovet. De bruker også mindre tid på å lete etter mat og minsker dermed faren for å bli tatt av rovdyr.
Både lukt og lyd er viktige kommunikasjonsformer, dessuten også kroppspositurer (visuelle signaler). Rovpungdyr markerer området sitt med urin og mange arter samler lorten i latriner. De har forskjellige hudkjertler som utskiller duftstoffer. De fleste rovpungdyr er ikke egentlig territorielle, men de er heller ikke spesielt sosiale. De lever stort sett alene, unntatt mødre med sine unger. Det hender dog at flere individer som ikke er fra samme kull, sover sammen i et reir. Når to dyr møtes hender det at ett av dem jages vekk, men slåssing er ikke så vanlig. Pungdjevelen er mest kjent for sin aggressive opptreden med mye skriking, de kan også slåss og skade hverandre. Mange pungdjevler kan samle seg rundt et kadaver, noe som fører til konflikter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.