predikativ

Predikativ er i grammatikken et setningsledd som sammen med et uselvstendig verb danner predikatet i en setning. Eksempel: I setningen «Han er snekker» er snekker predikativet, og det er dette leddet som sier noe om subjektet.

Faktaboks

Uttale
predˈikativ
Etymologi
av latin ‘utsi’
Også kjent som

subjektspredikativ, objektspredikativ

Et uselvstendig verb, som for eksempel være eller bli, har lite semantisk innhold, altså betyr ikke verbet så mye i seg selv. For å kunne predikere noe om subjektet, som er oppgaven til et predikat, må et predikat som inneholder et uselvstendig verb, også inneholde et predikativ. Det er i realiteten predikativet som da bærer den semantiske tyngden, altså som betyr noe.

Et predikativ angir vanligvis hva subjektet er, blir eller heter. Imidlertid kan et predikativ også knyttes til objektet (objektspredikativ), for eksempel «Han fant huset tomt». Predikativet tomt sier her noe om huset, som er objektet i setningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg