Det norske alfabetet av . Begrenset gjenbruk

norsk alfabet

I norsk og dansk brukes Æ, Ø og Å i tillegg til de vanlige 26 latinske bokstavene. Æ og Ø har vært i bruk i nordiske språk fra middelalderen, mens Ä, Ö og Å er kommet til senere. Verken Æ eller Ø har oppstått i Norden; begge disse tegnene er brukt i latinsk tekst. Den viktigste årsaken til at de nordiske språkene har disse tilleggsbokstavene, er at vi har ni vokaler, mot fem i latin.

Norske og danske tilleggsbokstaver
Lisens: CC BY SA 3.0

Det norske alfabetet består av 29 bokstaver og består av det felles latinske alfabetet i tillegg til bokstavene Æ, Ø og Å. I norsk brukes også flere av bokstavene med diakritiske tegn.

Faktaboks

etymologi:

alfabet av av alfa og beta, de to første bokstaver i det greske alfabetet

også kjent som:

dansk-norske alfabet, norsk-dansk alfabet

Alfabetet blir ofte kalt det dansk-norske alfabetet fordi alfabetet er likt for norsk og dansk.

Alfabetiseringsrekkefølgen fra 1917 (Norge) og 1955 (Danmark) er A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å.

Skandinaviske tilleggsbokstaver

De nordsamiske bokstavene č, đ, ŋ, š, ŧ og ž har skapt utfordringer for datamaskiner fram til innføringen av Unicode.
Samiske tilleggsbokstaver
Lisens: CC BY SA 3.0

Det latinske alfabetet er blitt utvidet i flere runder fra et de opprinnelige 21 bokstavene til først 23, ved tillegg av de «greske» bokstavene Y og Z. Fra middelalderen og senere ble alfabetet utvidet til 26 bokstaver ved at I er blitt spaltet i I og J og V i U, V og W.

I norsk og dansk brukes Æ, Ø og Å i tillegg til de vanlige 26 latinske bokstavene. Æ og Ø har vært i bruk i nordiske språk fra middelalderen, mens Å er kommet til senere. Verken Æ eller Ø har oppstått i Norden; begge disse tegnene er brukt i latinsk tekst. Den viktigste årsaken til at de nordiske språkene har disse tilleggsbokstavene, er at vi har ni vokaler, mot fem i latin.

Bokstaven Å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om hvor Å skulle plasseres i det danske alfabetet, ble ikke tatt før i 1955, og fra 1948 til 1955 kom Å først. Opphavet til Å er en liten a skrevet over en A. Å ble først brukt i Tyskland, men er ikke lenger i bruk i tysk.

svensk har Å vært i kontinuerlig bruk helt fra 1500-tallet. Alle de tre «tyske» bokstavene Ä, Ö, Å kom til Sverige sammen med boktrykkerkunsten. I norsk-dansk skrev man lenge dobbel A (aa), slik man hadde gjort før 1500 også i svensk.

I det svenske alfabetet brukes Ä i stedet for Æ og Ö i stedet for Ø. Bokstavrekkefølgen er også ulik på svensk. Det svenske alfabetet slutter med Å, Ä, Ö, mens norsk og dansk har Æ, Ø, Å. I norsk og dansk alfabetiseres Å til slutt fordi dette er den siste bokstaven som ble lagt til i alfabetet, mens i svensk har Å vært i bruk mye lengre enn i dansk og norsk.

Oversetting av tilleggsbokstavene

Når det ikke er mulig å bruke et tegnsett som støtter de skandinaviske tilleggsbokstavene, må disse endres. Slik oversetting er mindre vanlig i dag enn tidligere – nå støtter de fleste datasystemer Unicode-standarder som har full støtte for de skandinaviske og tusenvis av andre bokstaver.

Bokstav Offisiell oversetting* Vanlig oversetting
Æ AE AE
Ø OE O
Å AA A/AA
Ä AE A
Ö OE O

* Brukes blant annet på flybilletter og lignende

Diakritiske tegn i norsk

På norsk blir diakritiske teikn fyrst og fremst brukt i lånord frå fransk og for å skilje mellom ord som blir skrivne på same måte, men har ulik tyding. I eksempla er det vald ut éi tyding av kvart ord, som eksempel på korleis vi kan bruke diakritiske teikn i norsk. Det er meir vanleg å bruke diakritiske teikn i nynorsk enn bokmål, og eksempelet er difor på nynorsk.

Diakritiske teikn
Av .

Diakritisk tegn er et lite tegn (ring, prikk, strek, hake og så videre) som er plassert over eller under en bokstav. På norsk brukes flere diakritiske tegn, i hovedsak akutt aksent, grav aksent, tødler og cirkumfleks, for eksempel idé, òg, Grünerløkka, fôr.

De vanligste bokstavene med diakritiske tegn i norsk er Ä, Á, É, È, Ô, Ö og Ü. I tillegg forekommer blant annet À, Ã, Ç, Ê, Ë, Í, Ï, Ñ, Ó, Ò, Ú. Bokstaver med diakritiske tegn regnes ikke som egne bokstaver i norsk, og de sorteres sammen med bokstavene uten diakritiske tegn.

Ringen over Å regnes ikke som et diakritisk tegn i norsk eller dansk, og Å er en egen bokstav. De svenske Ö og Ä regnes også som egne bokstaver og ikke varianter av O og A. På tysk blir derimot bokstaver med tødler regnet som varianter av bokstaven uten tødler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg