H, h, åttende bokstav i det latinske alfabetet, sjuende i det greske alfabetet (H, η), hvor den ble overtatt fra fønikisk skrift. Etruskerne og romerne overtok bokstaven med navnet ha. I de nordiske språkene utviklet navnet seg lydrett til på 1200-tallet. I den eldre runeskriften er bokstaven den 9., i den yngre runeskriften det 7. tegnet.

H er en såkalt pustelyd. I visse språk uttales h sterkere, som en x-lyd. Enkelte språk, f.eks. fransk, italiensk, spansk, portugisisk og maltesisk, har ikke h som språklyd, men bruker den som skrifttegn. I engelsk er h stum i fremlyd av noen ord av fransk opprinnelse, f.eks. honour, hour, i tysk inne i og i slutten av ord etter vokal, der den tjener til å forlenge vokalen, f.eks. Hahn, Reh. Herfra stammer bruken i personnavn, f.eks. Dahl. I dansk, norsk og svensk er h foran j og v stum. På islandsk uttales hn, hr, og hl som en ustemt n, r og l, mens hv uttales xw eller kv.

Irsk bruker h for å vise endret uttale av konsonanten foran: ph = f, th = h, ch = x, bh = v, dh = ɣ, gh = ɣ, fh uttales ikke, mh = v, sh = h.

Maltesisk har bokstaven ħ for å skrive den kraftige h-lyden [ħ]

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.