Store norske leksikon
W, w, 23. bokstav i vårt alfabet, en fordobling av v; innført i irsk skrift i tidlig middelalder. Formen stammer fra runealfabetet. Her er w representert av 8. rune i 1. ætt. Brukes i norsk bare i lånord og navn.
W - bokstav
Uttale
W uttales som v i de nordiske språk, nederlandsk og tysk; på engelsk og maltesisk som en konsonantisk u.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.