E er den den femte bokstaven i det latinske alfabetet.
Den er en fremre, halvtrang vokal. I de semittiske og egyptiske alfabeter betegnet den en konsonant (en h-lyd), men i gresk har den fått verdien e.
I det eldste runealfabet betegnes den ved 3. rune i 3. ætt, som sannsynligvis er dannet av en liggende E. Det yngre runealfabetet har ikke noe særskilt E-tegn, men bruker I til å betegne både E og I.
I norsk betegner E både den rene e-lyden (ren, vet), æ-lyden (både kort og lang, f.eks. herre, her), og den sentrale vokalen ə (schwa) i trykklette stavelser (lese). I personnavn er e etter i (etter tysk mønster) ofte stum og viser at i er lang, f.eks. Diesen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.