I ble overtatt fra fønikisk skrift. På semittisk heter bokstaven jod. Grekerne gjenga navnet med iota og brukte den for vokalen i, mens den på semittisk er j, halvvokal (konsonantisk i).
På latin betegnet i både i- og j-lyd. I de siste årtier før år 0 og senere betegnet man undertiden en lang i-lyd eller ij-lyd ved å gjøre bokstavens strek ekstra lang. Fra 1100-tallet av ble det vanlig å sette en tynn strek over bokstaven; fra 1300-tallet satte man isteden en prikk over den for å skille den ut.
I runealfabetet er i 3. rune i 2. ætt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.