Z, z, 26. bokstav i vårt alfabet, stammer over etruskisk fra gresk, hvor den hadde formen I, senere Ζ og er 6. bokstav i alfabetet, med navnet zeta. Uttalen gjengis med sd el. ds, men har vært én lyd, en stemt s-lyd. Går tilbake på fønikisk skrift; bokstaven heter på hebraisk zayin, 'våpen'. I latinsk rettskrivning ble bokstaven tatt i bruk under Augustus i lånord fra gresk; den hadde fra først av sin plass etter F i bokstavrekken. I runealfabetet er z 7. rune i 2. ætt.

z brukes i norsk bare i lånord og uttales som s (tidligere til dels også som ts, f.eks. zar, eldre skrivemåte for tsar). På engelsk, fransk, nederlandsk, i slaviske språk, albansk, ungarsk har z lydverdien stemt s; på tysk og maltesisk uttales den som ts. z uttales på italiensk som ts el. dz, på spansk som ustemt lespelyd [þ], men i Latin-Amerika som s. På baskisk uttales z ustemt, altså som s.

I polsk brukes z på samme måte som h i engelsk og til dels j i norsk: sz = sh (sj), cz = ch. Ungarsk sz uttales som s, mens bokstaven s på ungarsk uttales sj. Albansk har sammensetningen zh som uttales som fransk j, altså stemt sj.

Baltiske og en rekke slaviske språk skriver ž for lyden [ʒ].

Maltesisk skriver prikk over bokstaven, ż, for stemt s.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.