K, k, den 11. bokstaven i vårt latinske alfabet, stammer fra gresk kappa (Κ), som i latin og i de romanske språkene så godt som helt er avløst av c.

Bokstavens lydverdi er i regelen en ustemt, bakre plosiv, men foran fremre vokaler på norsk og svensk har den oftest lydverdien [kj] (på norsk foran e, i og ei, øy, unntatt i visse navn og fremmedord). På færøysk er uttalen foran fremre vokaler og i sammensetningen kj som tsj.

Latvisk skriver k med komma for å vise uttalen [tj]: ķ.

Ord som ikke finnes på k i leksikonet bør søkes under c. Merk også at både den greske bokstaven χ og den russiske bokstaven х blir transkribert som kh, f.eks. Khalkis, Kharkov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.