S - bokstav

Varianter av bokstaven S
Lisens: CC BY SA 3.0

S er den 19. bokstaven i det latinske alfabetet, og den 18. i det greske alfabetet (Σ).

Bokstaven stammer fra det fønikiske alfabetet, og det semittiske navnet var samek. Grekerne kalte den sigma, i slekt med ordet sigmos, 'hvesing'. På latin het bokstaven es.

Det fønikiske alfabetet hadde enda to tegn for spesielle s-lyder; det ene, med hebraisk navn shin, 'tann', ble ikke brukt av grekerne; det andre, hebraisk tsade, tok noen greske steder med dorisk dialekt opp i sin skrift i formen M.

I runealfabetet er s 8. rune i 2. ætt.

Uttale i forskjellige språk

fransk, katalansk og portugisisk uttales enkel s mellom vokaler stemt [z].

Sammensetninger

Sammensetningen sj uttales som [ʃ] blant annet på norsk, færøysk og nederlandsk. Den samme lyden skrives shengelsk og albansk.

sc uttales [sk] foran a, o og uitaliensk, men foran e og i uttales den [ʃ]

S med aksent

Slaviske og baltiske språk og samisk skriver š for lyden [ʃ].

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg