Store norske leksikon
S, s, 19. bokstav i vårt, 18. bokstav i det greske alfabetet (Σ). Bokstaven stammer fra det fønikiske alfabet, og det semittiske navnet var samek. Grekerne kalte den sigma, i slekt med ordet sigmos, 'hvesing'. På latin het bokstaven es. Det fønikiske alfabetet hadde enda to tegn for spesielle s-lyder; det ene, med hebraisk navn shin, 'tann', ble ikke brukt av grekerne; det andre, hebraisk tsade, tok noen greske steder med dorisk dialekt opp i sin skrift i formen M. I runealfabetet er s 8. rune i 2. ætt.
S - bokstav
Uttale i forskjellige språk
På fransk, katalansk og portugisisk uttales enkel s mellom vokaler stemt [z].
Sammensetninger
Sammensetningen sj uttales som [ʃ] blant annet på norsk, færøysk og nederlandsk. Den samme lyden skrives sh på engelsk og albansk.
sc uttales [sk] foran a, o og u på italiensk, men foran e og i uttales den [ʃ]
S med aksent
Slaviske og baltiske språk og samisk skriver š for lyden [ʃ].
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.