cirkumfleks

Cirkumfleks har to betydninger: Det er navnet på det diakritiske tegnet ^, og er også navn på en toppet tonebevegelse innenfor en lang vokal eller stavelse.

Faktaboks

uttale:
cirkumflˈeks
etymologi:
av latin ‘omkringbøyd’

Diakritisk tegn

Cirkumfleks brukes i norsk bare i lånord fra fransk og i noen få norske ord for å unngå forveksling, for eksempel for (preposisjon) og fôr (til dyr eller i klær). Tegnet er noe vanligere i nynorsk enn bokmål, for eksempel i ord som vêr (vær) og lêr (lær).

I fransk kan cirkumfleks stå over alle vokaler unntatt y. ê uttales åpent, [ɛ], og vanligvis viser cirkumfleks at vokalen uttales lang. Bruken av cirkumfleks i fransk rettskrivning markerer normalt at en tidligere s foran konsonant er falt ut, noe som skjedde i middelalderen. Sammenlign fransk goût 'smak' med gusto på portugisisk, spansk og italiensk, og gust på katalansk og rumensk.

Esperanto bruker cirkumfleks over konsonanter: ĉ = tsj, ĝ = dsj, ĥ = som i tysk ach, ĵ = stemt sj, ŝ = sj.

Begrep for tonebevegelse

Innen fonetikk betyr cirkumfleks en totoppet tonebevegelse (fallende–stigende, stigende–fallende) innenfor en lang vokal eller stavelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg