P, p, 16. bokstav i det latinske og i det greske (Π) alfabetet, stammer fra det fønikiske. På semittisk heter bokstaven pe, som betyr munn; i den opprinnelige billedskriften har tegnet gjengitt en munn. Grekerne kalte den pei, senere pi, etruskerne og etter dem romerne pe. Den latinske bokstavformen er som den greske bokstavformen for r. I det eldre runealfabetet er bokstaven 6. rune i 2. ætt.

Det greske alfabetet hadde særskilt bokstav for ph (Φ), med navnet phei, phi, fra keisertiden uttalt f, fi, og dessuten for ps (Ψ), med navnet psei, psi; henholdsvis 21. og 23. bokstav i alfabetet. Av Φ utviklet det romerske talltegnet M = 1000 seg, av Ψ tallet L = 50.

I norsk er p en ustemt, bilabial lukkelyd, aspirert i fremlyd og utlyd, mens den er uaspirert etter s og mellom vokaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.