Målenhet er en størrelse som brukes som sammenligningsgrunnlag for å angi verdien av fysiske størrelser eller egenskaper som kan måles. Dagligdagse eksempler er meter, som er målenhet for lengde, og sekund, som er målenhet for tid.

Enhver målbar størrelse eller egenskap kan angis som et produkt av et måltall og en målenhet. Hvis vi sier at en lengde er 15 meter, er 15 måltallet og meter målenheten.

Det stilles store krav til definisjon av målenheter: De skal være nøyaktig fastlagt, uforanderlige og internasjonalt godkjent.

Den mest primitive målenheten er tallet én, som er grunnlaget for å måle mengder eller antall stykker. Et bestemt antall, for eksempel dusinrismol, er valgt som målenheter for mengder, det vil si mengdeenheter. For å beskrive andre fysiske størrelser som posisjon, utstrekning, volummasse og tid ble tidlig størrelser som forekom i naturen valgt som målenheter.

På 1800-tallet ble det behov for målenheter for elektriske størrelser, lys og varme. Atom- og kvantefysikken ledet på begynnelsen av 1900-tallet til målenheter for kvantiserte størrelser som spinn og elementærladning, hvor målenheten er en naturkonstant og måltallet kalles kvantetall.

fysikk og andre vitenskaper er det blitt nødvendig å innføre nye begreper, gi gamle begreper et mer presist innhold og å definere nye enheter for å måle dem. For eksempel har kraft og energi vært brukt i samme betydning, og blir ennå brukt slik i dagligtale, men i fysikken er dette forskjellige størrelser som må måles med hver sin enhet. I dagligtale blir dessuten vekt brukt både om tyngde og masse, men i fysikken må tyngde, som er en kraft, måles med en annen målenhet enn masse. Noen størrelser er knyttet sammen ved fysiske lover, og da blir det også en sammenheng mellom målenhetene. Dette har ledet til utviklingen av enhetssystemer.

Når størrelsen som skal måles varierer over et stort område og/eller man bare er interessert i endringer i størrelsen, brukes logaritmiske målenheter, som er en ren tallstørrelse, lik logaritmen til forholdet mellom to størrelser av samme art. Den ene kan være en referansestørrelse, se for eksempel desibel og Richters skala. Målenheten angis på en skala, og størrelsen av enheten er avhengig av hvor på skalaen man befinner seg.

I noen tilfeller betegnes målenheten som grad. Vanligvis viser dette til en skala hvor det er foretatt en lineær inndeling mellom to faste målepunkter som på eldre temperaturskalaer. Målenheten på slike skalaer kan variere. Noen skalaer er rent fenomenologisk definert, som Beaufort-skalaen for måling av vindstyrke, og man kan ikke her tale om en målenhet, men bare om en skalaverdi. Disse skalaene går etter hvert ut av bruk.

Fysikkens store fremgang i de siste århundrene har i stor grad sammenheng med at man har lykkes med å beskrive fysiske fenomener ved målbare størrelser og å definere hensiktsmessige og presise målenheter. I andre deler av naturvitenskapen har man kunnet utnytte fysikkens resultater. Men menneskets oppfatning av lyd og farger kan ikke bare beskrives ved fysiske størrelser. For å kunne måle disse størrelsene er det innført fysiologiske målenheter, basert på gjennomsnittsverdier av hvorledes en stor mengde forsøkspersoner oppfatter en påvirkning og endringer av den (se omtale av lysfluksfargemåling og hørsel). På lignende måte forsøker man å fastlegge målenheter for andre sansestimuli. Se videre psykofysikk.

Også innen psykologi, sosiologi og andre vitenskapsgrener er det gjort store bestrebelser på å beskrive fenomener ved målbare størrelser, men her kan det være vanskelig å finne en måleskala eller målenhet som gjør fenomenet målbart. Målingene kan her foregå ved hjelp av tester, utspørringer eller observasjoner. Resultater av utspørringene kan angis ved å se på fordelingen av svarene, og ofte fremkommer de som normalfordeling, der standardavviket kan brukes som målenhet. Testresultater kan defineres ved poeng, på en karakterskala som definerer målenheten, eller som forhold til en gjennomsnittsverdi (se for eksempel intelligenskvotient). Hva som egentlig måles ved tester er imidlertid ofte diskuterbart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.