temperaturskala

Temperaturskala. Sammenlignende fremstillinger av de fire mest kjente temperaturskalaene. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen som er mest brukt. I angelsaksiske land er fahrenheit ennå vanlig, men også der vinner celsius innpass. Reaumurskalaen er gått av bruk. Både celsius og fahrenheit regner med pluss- og minusgrader (rød og blå strek). Gradene i celsiusskalaen og kelvinskalaen er like store.

Temperaturskala av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Temperaturskala, gradinndeling på termometer. Grunnenheten for temperaturmåling, kelvin, er definert ut fra termodynamisk temperatur, og andre temperaturskalaer er fastlagt i forhold til kelvinskalaen.

Faktaboks

Uttale
temperatˈurskala

Historikk

Galilei regnes som termometerets oppfinner, men lagde ingen temperaturskala. Newton foreslo en skala som strakk seg fra vannets frysepunkt, 0°, til temperatur for glødende kull, 192°. Italieneren C. Rinaldi var antagelig (i 1694) den første til å foreslå en skala definert ved bare to temperaturer, vannets fryse- og kokepunkt. Dansken Ole Rømer foreslo en 60-delt skala basert på den laveste temperatur han klarte å frembringe, en kuldeblanding som han satte lik 0°. Han satte vannets frysepunkt lik 7,5°, menneskets kroppstemperatur til 15° og vannets kokepunkt til 60°. Dette forslaget ble ført videre av nederlenderen D. G. Fahrenheit (se fahrenheit-temperatur). Fahrenheitskalaen har vært i bruk i de fleste engelsktalende land helt til våre dager, men skal etter innføring av SI gå ut av bruk. I Frankrike og i en periode også et par andre europeiske land var reaumurskalaen lenge i bruk.

Den mest utbredte skalaen, celsiusskalaen, med vannets kokepunkt som 100° og frysepunktet som 0°, vant innpass i Norden og tysktalende land tidlig på 1800-tallet. I engelsktalende land har den vært i vitenskapelig bruk under betegnelsen centigradskalaen. I 1948 fastsatte CGPM grad celsius med symbol °C som internasjonal betegnelse.

Kelvinskalaen, som opprinnelig ble foreslått av Lord Kelvin i 1848, er en termodynamisk temperaturskala som angir temperaturen i forhold til et absolutt nullpunkt. Se også absolutt temperatur. Kelvin ble i 1960 fastsatt som en av grunnenhetene i SI. I engelsktalende land har rankineskalaen vært brukt som termodynamisk temperaturskala.

Termodynamisk temperatur er vanskelig å måle nøyaktig. Resistanstermometre av platina gir muligheter for måling med større nøyaktighet, men må da kalibreres ved temperaturer bestemt ved termodynamiske metoder. For kalibrering av presisjonstermometre er det fastlagt internasjonale skalaer med fastlagte fikspunkter. Den første internasjonale temperaturskala, ITS-27, ble godkjent i 1927. Nå gjelder Den internasjonale temperaturskala av 1990, ITS-90. Den har i alt 17 fikspunkter og dekker et temperaturområde fra 0,65 K til 1358 K. Ved høyere temperaturer bestemmes temperaturen ved Plancks strålingslov.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg