Normalfordeling er en sannsynlighetsfordeling som blir mye brukt i matematisk statistikk. Grunnen er dels at visse typer av observerte data er tilnærmet normalfordelt, og dels at normalfordelingen opptrer som grensefordeling for en rekke andre typer fordelinger.

Normalfordelingskurven kalles også Gauss-kurve, etter den tyske matematikeren Carl F. Gauss.

For en variabel x som er normalt fordelt er sannsynligheten for at en x-verdi mindre enn et tall k skal forekomme lik integralet \[\int\limits_{-\infty}^k \frac{1}{\sigma\sqrt{2\pi}}{e^{-\frac{(x-\mu)^2}{2\sigma^2}}} \, \mathrm{d}x\] der μ og σ er parametre som angir henholdsvis teoretisk gjennomsnitt og teoretisk standardavvik for x, mens e er grunntallet for de naturlige logaritmer og π er tilnærmet lik 3,14159.

Fordelingen ble funnet av De Moivre som grenseform for binomisk fordeling (1733) og på ny av Gauss (1809) og av Laplace (ca. 1783) i studiet av målefeil.

Betegnelsen normalfordeling ble antagelig først introdusert av Charles S. Pierce i 1873, men ble vanlig å bruke først etter 1900.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.