Store norske leksikon
Elementærladninga, som gjerne kalles e, kan defineres som den elektriske ladninga til ett proton, slik at ladninga til et elektron blir -e.
Tidligere sa en at elementærladninga var den minste, kjente elektriske ladninga som kan eksistere for en partikkel. Men nå har en i elementærpartikkelfysikken funnet ut at protonet, og andre hadroner, består av kvarker med ladning ±1/3 e og ±2/3 e, men disse finns ikke som frie partikler. (Se elementærpartikkelfysikk).
Elementærladninga regnes for å være en naturkonstant. Størrelsen av elementærladninga beregnes av CODATA, som i 2014 fastsatte den til 1,602 176 6208(98) · 10−19 coulomb. Standardavviket er gitt i parentes. I 2018 bestemte Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) å redefinere grunnenhetene i SI-systemetslik at de alle kunne baseres på eksakte verdier av naturkonstanter. Verdien av elementærladninga ble da fastsatt til:
-
e = 1,602 176 634 · 10-19 coulomb (eksakt)
Den nye verdien gjelder fra 20. mai 2019.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.