IQ, itelligenskvotient, er et tallmessig uttrykk for intelligensnivå, slik dette måles med intelligenstesting. Etter et forslag av William Stern (1912) kan et barns intelligens uttrykkes som forholdet mellom intelligensalder (IA) og levealder (LA), hvor intelligensalder beregnes ut fra resultat på intelligensprøver tilpasset ulike alderstrinn. Dermed fremkommer formelen: IQ = IA × 100/LA.

En mer praktisk beregningsmåte, som også kan brukes for voksne, baserer seg på en antagelse om at intelligenskvotienten i befolkningen er fordelt etter en tilnærmet normalfordeling (den såkalte gauss-kurven). Gjennomsnittlig intelligens for en gitt aldersklasse settes til 100, med et standardavvik på 15. Dette innebærer at rundt 68 prosent vil oppnå en IQ mellom 85 og 115, mens vel 2 prosent får høyere poengsum enn 130 IQ-poeng, og en tilsvarende gruppe vil få svakere poengsum enn 70 IQ-poeng. En IQ under 85 vil med synkende verdier antyde stadig mer uttalte lærevansker.

Barn med lavere IQ enn 75 har vanligvis behov for meget omfattende spesialpedagogiske tiltak, og kan som voksne få store vansker med å hevde seg i arbeidslivet. Personer som ikke makter å tilfredsstille sosiale og kulturelle forventninger, og som dessuten oppnår en svakere testskåre enn 70 IQ-poeng, vil ofte være psykisk utviklingshemmet.

Svært høye og svært lave IQ-verdier er vanskelig å måle da de må kalibreres mot meget store folkegrupper, for eksempel vil en IQ på 160 (standardavvik 15) tilsvare én person av 30 000, og vil derfor ikke forekomme i et vanlig normeringsutvalg. En IQ-skala med en standardavvik på 15 blir brukt av de fleste i dag, men det har ikke alltid vært slik. Dette gjør at IQ-verdier fra ulike kilder, spesielt eldre kilder, kan være vanskelige å sammenligne.

Det har skjedd en økning av IQ-verdiene det siste århundret, den såkalte Flynn-effekten, noe som gjør at intelligenstester stadig må kalibreres for å stemme med fordelingen innen den aktuelle befolkningen. Bedre ernæring har helt sikkert hatt en betydning for denne økningen, men andre opplæringsmetoder og mer stimulering av små barn har sannsynligvis også bidratt.

Det har vært gjort flere forsøk på å nyansere intelligensbegrepet ved å dele opp i flere forskjellige intelligenser, men det klassiske IQ-begrepet har en funksjon som gjør at det neppe vil forsvinne helt med det første.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.