Store norske leksikon
Beauforts vindskala er en skala for vindstyrke satt opp i 1806 av den britiske admiral Francis Beaufort (1774–1857).
Faktaboks
- Uttale
-
båfˈårs- eller bˈoufəts-
Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene i tabellen under refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter. Sjøens tilstand ved de forskjellige vindstyrker gjelder åpent hav, og når vinden har blåst tilstrekkelig lenge til at det karakteristiske bølgemønsteret er opparbeidet.
| Beauforts skala | Betegnelse | Vindstyrke i knop | Vindstyrke i m/s | Virkning på land | Virkning på sjøen |
|---|---|---|---|---|---|
| 0 | Stille | Mindre enn 1 | 0,0–0,2 | Røyken stiger rett opp | Sjøen er speilblank (havblikk) |
| 1 | Flau vind | 1–3 | 0,3–1,5 | Vindretningen sees av røykens drift | Krusninger danner seg på havflaten |
| 2 | Svak vind | 4–6 | 1,6–3,3 | Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker |
| 3 | Lett bris | 7–10 | 3,4–5,4 | Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler | Småbølgene topper seg. Det dannes skum som ser ut som glass. Skumskavler kan forekomme |
| 4 | Laber bris | 11–16 | 5,5–7,9 | Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler | Bølgene blir lengre. En del skumskavler |
| 5 | Frisk bris | 17–21 | 8,0–10,7 | Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner småbølgene å toppe seg | Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme |
| 6 | Liten kuling | 22–27 | 10,8–13,8 | Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, man merker motstand når man går | Store bølger begynner å dannes. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt |
| 7 | Stiv kuling | 28–33 | 13,9–17,1 | Hele trær rører seg, tungvint å gå mot vinden | Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgetopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen |
| 8 | Sterk kuling | 34–40 | 17,2–20,7 | Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden | Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene begynner å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden |
| 9 | Liten storm | 41–47 | 20,8–24,4 | Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned | Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden |
| 10 | Full storm | 48–55 | 24,5–28,4 | Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus | Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet driver med vinden i tette hvite strimer, så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes |
| 11 | Sterk storm | 56–63 | 28,5–32,6 | Meget sjelden, følges av store ødeleggelser | Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. |
| 12 | Orkan | over 63 | over 32,6 | Uhyre sjelden. Uvanlig store ødeleggelser | Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum |
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.