Beauforts vindskala

Francis Beaufort, malt i 1855-1856 av Steven Pearce.
Francis Beaufort
Av /Royal Museums Greenwich.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Beafourts vindskala inneholdt oprinnelig beskrivelser av hvilken effekt vinden ville ha på seilskip. Orkan styrke ble beskrevet som "that which no canvas could withstand".
På bildet ser vi det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, ute i langt mer gunstige forhold.
Statsraad Lehmkuhl
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Beauforts vindskala brukes til å angi vindstyrke med navn og nummer. Skalaen ble utviklet i 1806 av irske Francis Beaufort (1774–1857), som var rear admiral (kontreadmiral) og karttegner i den britiske marinen.

Faktaboks

Uttale
båfˈårs- eller bˈoufəts-
Beaufort norsk betegnelse vindstyrke i knop meter per sekund
0 Stille < 1 0,0–0,2
1 Flau vind 1–3 0,3–1,5
2 Svak vind 4–6 1,6–3,3
3 Lett bris 7–10 3,4–5,4
4 Laber bris 11–16 5,5–7,9
5 Frisk bris 17–21 8,0–10,7
6 Liten kuling 22–27 10,8–13,8
7 Stiv kuling 28–33 13,9–17,1
8 Sterk kuling 34–40 17,2–20,7
9 Liten storm 41–47 20,8–24,4
10 Full storm 48–55 24,5–28,4
11 Sterk storm 56–63 28,5–32,6
12 Orkan > 63 > 32,6

Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene i tabellen over refererer til vindens middelverdi, det vil si gjennomsnittlig vindstyrke. Det er vanlig å bruke gjennomsnittlig vindstyrke over ti minutter for å angi middelvind. I en videreutvikling av Beauforts vindskala angis også hvilken effekt vinden kan forventes å ha.

Vindens virkning

På Jæren er det vanlig med mye vind, noe disse trærne ser ut til å bære preg av
Sammen mot stormen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kraftig vind har veltet to furutrær
Uvær på Østlandet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvilken effekt de ulike vindstyrkene typisk har i lavlandet i Norge, beskrives gjerne ved hjelp av trær og bygninger.

Beaufort betegnelse vindens virkning på land
0 Stille Røyken stiger rett opp
1 Flau vind Vindretningen sees av røykens drift
2 Svak vind Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel
3 Lett bris Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler
4 Laber bris Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler
5 Frisk bris Småtrær med løv begynner å svaie
6 Liten kuling Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, man merker motstand når man går
7 Stiv kuling Hele trær rører seg, tungvint å gå mot vinden
8 Sterk kuling Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden
9 Liten storm Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned
10 Full storm Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus
11 Sterk storm Meget sjelden, følges av store ødeleggelser
12 Orkan Uhyre sjelden. Uvanlig store ødeleggelser

Vind i fjellet

Når det blåser mye i fjellet blir det vanskelig å ta seg fram på ski. Det skal kanskje mindre til enn du tror før sikt og fremkommelighet blir redusert.

Kuling i fjellet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I fjellet er det ikke store trær som kan blåse overende, og virkningen av vinden vil dermed være annerledes. Effekten av vind i fjellet er i stor grad beskrevet ved hjelp av snø.

Beaufort betegnelse vindens virkning i fjellet
0 Stille Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.
1 Flau vind Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.
2 Svak vind Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.
3 Lett bris Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.
4 Laber bris Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø virvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.
5 Frisk bris Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, virvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.
6 Liten kuling Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.
7 Stiv kuling I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde se på bena. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.
8 Sterk kuling Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 meter. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!
9 Liten storm Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.
10 Full storm Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.
11 Sterk storm Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.
12 Orkan Hvis bebyggelse rammes, blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.

Vinden på sjøen

Ser du slike bølger til havs, blåser det ihverfall stiv kuling. Nært land skal det mindre til før bølgene bygger seg opp og bryter.
Bølge
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Blikkstille vann
Idyll i Stockholms skjærgård
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

På sjøen kan et trent øye bedømme vindstyrken relativt bra ved å se på sjøens tilstand. Vind bidrar til å danne bølger, og selv om mange faktorer spiller inn, ser man gjerne karakteristiske bølgemønstre. Vindens virkning på sjøen i tabellen under gjelder åpent hav, og når vinden har blåst lenge nok til at det karakteristiske bølgemønsteret er opparbeidet.

beaufort betegnelse knop vindens virkning på sjøen
0 Stille < 1 Sjøen er speilblank (havblikk)
1 Flau vind 1–3 Krusninger danner seg på havflaten
2 Svak vind 4–6 Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker
3 Lett bris 7–10 Småbølgene topper seg. Det dannes skum som ser ut som glass. Skumskavler kan forekomme
4 Laber bris 11–16 Bølgene blir lengre. En del skumskavler
5 Frisk bris 17–21 Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme
6 Liten kuling 22–27 Store bølger begynner å dannes. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt
7 Stiv kuling 28–33 Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgetopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen
8 Sterk kuling 34–40 Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene begynner å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden
9 Liten storm 41–47 Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden
10 Full storm 48–55 Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet driver med vinden i tette hvite strimer, så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes
11 Sterk storm 56–63 Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum.
12 Orkan > 63 Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Vind og atmosfæriske bølger

Kristin Seter
Meteorologisk institutt