meter

Kopi av den «foreløpige» meteren fra 1795, montert på en husvegg i Paris i 1796–1797.

Copy of the first metre standard av . CC BY-SA 4.0

Meter, med symbol m, er lengdeenheten i metersystemet og grunnenheten for lengde i SI-systemet.

Faktaboks

Etymologi
av gresk metron, ‘mål’
Også kjent som

m

Den nyeste definisjonen, vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1983, lyder:

  • Én meter er den strekningen lyset tilbakelegger i tomt rom på 1/299 792 458 sekund.

Forslag om å velge en lengdeenhet basert på en naturlig og uforanderlig geofysisk eller fysisk størrelse, som lyshastigheten, kan føres tilbake til 1670-årene. Se også lengdeenhet og metersystemet.

Historikk

Navnet meter stammer antakelig fra italieneren Tito Livio Burattini, som i 1675 hadde foreslått å innføre lengden av sekundpendelen som ny lengdeenhet og å kalle den mètre catholique ('universelt mål').

I 1799 ble det laget en målestav i platina med lengde en mètre, definert som 1/10 000 000 av en midlere jordmeridiankvadrant basert på målinger mellom Barcelona og Dunkerque. Målestaven er omtalt som Arkivmeteren og tjente som målenormal for meteren fram til 1889.

Meterprototypen

Ved Meterkonvensjonen i 1875 ble meter vedtatt som internasjonal enhet, og det ble besluttet å lage en ny standard i en legering av platina og iridium. I 1889 forelå den nye meterstaven, og det ble utarbeidet en rekke kopier med lengdeforskjeller mindre enn 0,01 mm. Én av dem ble valgt som internasjonal prototyp og er siden oppbevart av Meterbyrået (Bureau International des Poids et Mesures, BIPM) i Sèvres ved Paris. De andre ble fordelt mellom medlemslandene til bruk som nasjonale normaler (målestandarder). Norge fikk normal nr. 3, som er blitt forvaltet av Justervesenet. De nasjonale normalene ble regelmessig tatt til Sèvres for sammenligning med den internasjonale prototypen.

Nyere målinger

Etter hvert som målemetodene i optisk spektroskopi utviklet seg, har det blitt mulig å måle lengder atskillig mer nøyaktig enn en målestav tillater. I 1960 vedtok derfor CGPM en ny meterdefinisjon, fastsatt som 1 650 763,73 bølgelengder for en karakteristisk stråling fra 86 Kr-atomer.

I 1967 vedtok CGPM å definere sekund ved frekvensen for stråling fra 133 Cs-atomer. Bølgelengden for lyset, λ, frekvensen for lyset, ν, og lyshastigheten, c, er knyttet sammen ved relasjonen λ = c/ν. Lyshastigheten er ifølge Einsteins relativitetsteori en naturkonstant. CGPM anbefalte i 1975 verdien c = 299 792 458 m/s som den verdi som skulle brukes for lyshastigheten i tomt rom. Siden frekvenser kan måles nøyaktigere enn bølgelengder, besluttet CGPM i 1983 å definere meter ved hjelp av sekund og den fastsatte verdien for lyshastigheten.

Ingen av de nye definisjonene har forandret lengden av meteren. Den er bare definert med stadig større nøyaktighet.

I Justervesenet realiseres den norske nasjonale normalen for lengde ved en HeNe-laser. En energiovergang i atomer i 127 I 2-gass benyttes til å stabilisere laserens utsendte lys, som har en bølgelengde på cirka 633 nm. Denne bølgelengden er stabil innenfor en relativ usikkerhet på cirka 10–11. Den tilhørende frekvensen er sporbar til et 133 Cs-atomur som realiserer tidsenheten sekund. Laseren benyttes til kalibrering av praktiske lengdenormaler, for eksempel passbiter i et interferometer.

Selv om Storbritannia og USA tidlig sluttet seg til Meterkonvensjonen, beholdt de sine egne nasjonale standarder for lengdeenheten yard. Først i 1959 ble yard fastlagt i forhold til meteren i USA. I 1963 fulgte Storbritannia etter. Dermed var meter fullt ut godtatt som internasjonal grunnenhet for lengde.

Avledede enheter

Enheten meter brukes sammen med SI-prefikser for å danne større og mindre enheter, som for eksempel:

Enhet Symbol Betydning
nanometer nm 10-9 meter
mikrometer µm 10-6 meter
millimeter mm 10-3 meter
centimeter cm 10-2 meter
desimeter dm 10-1 meter
kilometer km 103 meter

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alder, Ken: Alle tings mål : historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé, 2003, isbn 82-02-22094-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg