Meter (m) er lengdeenheten i metersystemet og grunnenheten for lengde i SI-systemet. Den nyeste definisjonen, vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1983, lyder:

  • En meter er den strekningen lyset tilbakelegger i tomt rom på 1/299 792 458 sekund.

Forslag om å velge en lengdeenhet basert på en naturlig og uforanderlig geofysisk eller fysisk størrelse, kan føres tilbake til 1670-årene (jf. lengdeenhet og metersystemet). Navnet meter stammer antakelig fra italieneren Tito Livio Burattini, som i 1675 hadde foreslått å innføre lengden av sekundpendelen som ny lengdeenhet og å kalle den mètre catholique ('universelt mål'). I 1799 ble det laget en målestav i platina med lengde en mètre, definert som 1/10 000 000 av en midlere jordmeridiankvadrant basert på målinger mellom Barcelona og Dunkerque. Målestaven er omtalt som Arkivmeteren og tjente som målenormal for meteren fram til 1889.

Ved Meterkonvensjonen i 1875 ble meter vedtatt som internasjonal enhet, og det ble besluttet å lage en ny standard i en legering av platina og iridium. I 1889 forelå den nye meterstaven, og det ble utarbeidet en rekke kopier med lengdeforskjeller mindre enn 0,01 mm. En av dem ble valgt som internasjonal prototyp og er siden oppbevart av Meterbyrået (Bureau International des Poids et Mesures, BIPM) i Sèvres ved Paris. De andre ble fordelt mellom medlemslandene til bruk som nasjonale normaler (målestandarder). Norge fikk normal nr. 3, som er blitt forvaltet av Justervesenet. De nasjonale normalene ble regelmessig tatt til Sèvres for sammenligning med den internasjonale prototypen.

Etter hvert som målemetodene i optisk spektroskopi utviklet seg, har det blitt mulig å måle lengder atskillig mer nøyaktig enn en målestav tillater. I 1960 vedtok derfor CGPM en ny meterdefinisjon, fastsatt som 1 650 763,73 bølgelengder for en karakteristisk stråling fra 86Kr-atomer. I 1967 vedtok CGPM å definere sekund ved frekvensen for stråling fra 133Cs-atomer. Bølgelengden for lyset, λ, frekvensen for lyset, ν, og lyshastigheten, c, er knyttet sammen ved relasjonen λ = c/ν. Lyshastigheten er ifølge Einsteins relativitetsteori en naturkonstant. CGPM anbefalte i 1975 verdien c = 299 792 458 m/s som den verdi som skulle brukes for lyshastigheten i tomt rom. Siden frekvenser kan måles nøyaktigere enn bølgelengder, besluttet CGPM i 1983 å definere meter ved hjelp av sekund og den fastsatte verdien for lyshastigheten.

Ingen av de nye definisjonene har forandret lengden av meteren. Den er bare definert med stadig større nøyaktighet.

I Justervesenet realiseres den norske nasjonale normalen for lengde ved en HeNe-laser. En energiovergang i atomer i 127I2-gass benyttes til å stabilisere laserens utsendte lys som har bølgelengde ca. 633 nm. Denne bølgelengden er stabil innenfor en relativ usikkerhet på ca 10–11. Den tilhørende frekvensen er sporbar til et 133Cs-atomur som realiserer tidsenheten sekund. Laseren benyttes til kalibrering av praktiske lengdenormaler, for eksempel passbiter i et interferometer.

Selv om Storbritannia og USA tidlig sluttet seg til Meterkonvensjonen, beholdt de sine egne nasjonale standarder for lengdeenheten yard. Først i 1959 ble yard fastlagt i forhold til meteren i USA. I 1963 fulgte Storbritannia etter. Dermed var meter fullt ut godtatt som internasjonal grunnenhet for lengde.

Enheten meter brukes sammen med SI-prefikser for å danne større og mindre enheter, som for eksempel:

Enhet Symbol Betydning
nanometer nm 10-9 meter
mikrometer µm 10-6 meter
millimeter mm 10-3 meter
centimeter cm 10-2 meter
desimeter dm 10-1 meter
kilometer km 103 meter

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.