AGR, Avansert Gasskjølt Reaktor, britisk kjernereaktor som bruker grafitt som moderator og karbondioksid (CO2) som kjølemiddel. Reaktoren er en videreutvikling av Magnoxreaktoren og klassifiseres som annengenerasjonsreaktor.

Sammenliknet med Magnox-reaktoren er AGR utformet for å kunne operere med en høyere driftstemperatur og dermed oppnå en bedre termisk virkningsgrad i kraftverket. Gassen som brukes i varmeveksleren får en temperatur på rundt 640 oC. For å tåle en så høy temperatur, har det vært nødvendig å innkapsle kjernebrenselet i stål. Siden stål har en forholdsvis høy grad av nøytronabsorbsjon, krever denne løsningen at anrikningen av uran må økes til 2,5-3,5 %. Oppnådd virkningsgrad blir på rundt 41 % og dette er klart bedre enn moderne trykkvannsreaktorer som typisk har en virkningsgrad på 34 %.

Den første prototypen av AGR kom i drift i 1962, men den kommersielle versjonen kom først i drift i 1976. Reaktortypen ble først vurdert til å være svært lovende, men det viste seg at kompleksiteten i konseptet var undervurdert og at reaktorene var vanskelig å realisere. Til sammen sju kjernekraftverk med denne reaktortypen er nå i drift. Alle kraftverkene består av to reaktorer som hver har en ytelse på mellom 555 MWe og 670 Mwe, og alle kom i kommersiell drift i perioden 1976-89. Kraftverkene er antatt å ha en levetid til 2023.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.