EPR-reaktor
Datagrafisk fremstilling av et kjernekraftverk med EPR-reaktor
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
EPR
Skisse som viser hvordan en mulig nedsmelting kan fanges opp
EPR
Av .
Lisens: public domain

EPR er en tredjegenerasjons kjernereaktor av typen trykkvannsreaktor. Reaktoren ble utviklet av de europeiske industriselskapene Framatome og EdF i Frankrike og Siemens i Tyskland, men etter flere industrielle omstruktureringer er nå ansvaret for leveranse av denne reaktoren overlatt til det nyetablerte Framatome.

Faktaboks

Også kjent som

European Pressurized Reactor

Konstruksjon

Reaktoren representerer en forbedring av tidligere trykkvannsreaktorer når det gjelder sikkerhet og virkningsgrad. Den termisk ytelsen er 4590 MW som, med en termisk totalvirkningsgrad på 36 prosent, gir en netto elektrisk ytelse på 1660 MW.

Konstruksjonen gjør det mulig å bruke uran mer effektivt enn annengenerasjonsreaktorer, noe som medfører et mindreforbruk av uran på 17 prosent. Kjernebrenslet kan bestå av inntil fem prosent anriket uran, reprosessert uranbrensel og MOX-brensel som er en blanding av plutonium og utarmet uran. Tilgjengelighetsfaktoren forventes å være 92 prosent gjennom reaktorens livslengde som er på 60 år.

Anlegget er utstyrt med ekstra nødkjølesystemer og en egen beholder til å ta hånd om smeltet kjerne som måtte unnslippe fra reaktoren i en nødsituasjon (se figur). Reaktoren er dimensjonert for å tåle jordskjelv med en akselerasjon i grunnen på opptil 600 Gal, og er dessuten omsluttet med betongvegger som skal kunne motstå flykrasj.

Anvendelse

Reaktorer av denne type er forsøkt solgt over hele verden, men foreløpig er det bare Frankrike, Finland, Kina og Storbritannia som har valgt å ta den i bruk. Bygging av de første EPR-reaktorene ble igangsatt i Finland og Frankrike, men byggearbeidet møtte betydelige problemer underveis, noe som ledet til store forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Som følge av dette er konstruksjonen av reaktoren endret slik at den skal bli enklere og billigere å bygge. De første EPR-reaktorene som er satt i drift ble bygd i Kina der byggearbeidet gikk som normalt.

EPR reaktorer i bruk

Kraftverk Land Byggestart I drift
Olkiluoto 3 Finland 2005 2022
Flamanville 3 Frankrike 2007 2023
Taishan 1 Kina 2009 2018
Taishan 2 Kina 2010 2019
Hinkley Poinr C1 Storbritannia 2018 2026
Hinkley Point C2 Storbritannia 2019 2027
Sizewell C1 & C2 Storbritannia uavklart ?

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg