alkener

Molekylmodell av eten, som er et alken. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.

alkener

Av Johannes Botne.

Lisens: CC BY SA 3.0

Alkener er navnet på en type organiske forbindelser som bare inneholder grunnstoffene karbon og hydrogen. De tilhører dermed kategorien hydrokarboner.

Faktaboks

Uttale: alkˈener
Også kjent som: tidligere kalt olefiner

Struktur og egenskaper

Alkenenes molekyler består av karbonkjeder som både kan være grenete og uforgrenete. Den generelle kjemiske formelen til et alken er C_nH_2n. Det enkleste alkenet, eten, har formelen CH₂=CH₂.

Felles for alle alkener er at karbonet i karbonkjedene inneholder én eller flere dobbeltbindinger. Det vil si at et alken eksempel på en umettet forbindelse. Umettede forbindelser har mulighet til å reagere med andre stoffer og binde dem til karbonatomene i molekylet. Et eksempel er reaksjon mellom alkener og vann (H₂O), som fører til at alkenet tar opp hydrogen (H⁺) og hydroksid (OH⁻) til karbonkjeden, slik at det blir dannet et alkohol. Mekanismen er at dobbeltbindingen(e) i alkenet erstattes med enkeltbindinger til de aktuelle stoffene og det tilhørende nabokarbonet. Denne reaksjonsmekanismen kalles også for en addisjonsreaksjon.

Eksempel

Kjemisk reaksjon mellom eten og vann:

CH₂꞊CH₂ (eten)+ H₂O (vann) → CH₃CH₂OH (etanol)

Fremstilling

Alkenene kan fremstilles ved forskjellige spaltingsprosesser, for eksempel avspalting av vann fra et alkohol.

Eksempe som viser avspalting av vann fra etanol:

CH₃CH₂OH (etanol) → CH₂=CH₂ (eten) + H₂O (vann)

Alkenene eten (CH₂=CH₂) og propen (CH₃CH=CH₂) produseres industrielt i store mengder ved cracking av petroleum og naturgass, og er viktige råstoffer i petrokjemisk industri.

Eten og propen brukes blant annet ved fremstilling av de to plasttypene (polymerene) polyetylen og polypropylen.

Navnsetting

Alkenene navngis etter IUPAC-systemet, som innebærer at molekylet får navn etter antallet karbonatomer i hovedkjeden og får endelsen -en.

Antallet karbon angis ved å bruke følgende prefikser:

(1) Met-
(2) Et-
(3) Prop-
(4) But-
(5) Pent-
(6) Heks-
og så videre

Dersom alkenet inneholder mer enn én dobbeltbinding, vil endelsen innholde et affiks som angir hvor mange dobbeltbindinger alkenet inneholder. Eksempelvis vil buten få navnet butadien dersom butan får en ekstra dobbeltbinding. I tillegg vil dobbeltbindingen nummereres etter hvilket karbonatom den begynner på.

Affiksene heter følgende:

(1) Mono-
(2) Di-
(3) Tri-
(4) Tetra-
(5) Penta-
(6) Heksa-
og så videre

En kan også si at alkenene navngis etter tilsvarende alkan med samme struktur ved at endelsen -an byttes ut med -en. På den måten vil for eksempel eten (CH₂=CH₂) være avledet fra etan (CH₃CH₃), og propen (CH₃CH=CH₂) vil være avledet fra propan (CH₃CH₂CH₃).

Navneeksempler på alkener med én dobbeltbinding:

eten
propen
but-2-en

Navneeksempler på alkener med to eller tre dobbeltbindinger:

buta-1,3-dien
heksa-1,3,5-trien

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Organiske forbindelser

Einar Uggerud

Universitetet i Oslo