Genteknologi, teknikker som tillater at DNA isoleres, karakteriseres, modifiseres, tas opp i celler og uttrykkes i form av proteiner.

En viktig nyvinning innen genteknologien var oppdagelsen av enzymer som foretar presis oppkutting av DNA-molekyler. Enzymene kalles restriksjonsendonukleaser, eller bare restriksjonsenzymer. DNA-fragmentene som dannes kan skilles fra hverandre ved elektroforese på en agarosegel. De kan så påvises med ultrafiolett lys i nærvær av et fluorescerende stoff som bindes med DNAet.

Kjernen i de nye genmanipuleringsteknikkene er at man nå kan skjøte sammen to slike presist kuttede DNA-biter til et såkalt rekombinant DNA-molekyl, og deretter oppformere, klone, det rekombinante molekylet i en vertsorganisme, slik at man får håndterbare mengder av den DNA-biten som man er interessert i å studere eller bruke. (Se nukleinsyrer.)

I slikt arbeid med DNA inngår også andre enzymer, som DNA-ligase til sammenskjøting av DNA-tråder og DNA-polymerase til forlengelse av DNA-tråder. Kjenner man sekvensen på et kortere stykke DNA som man ønsker å oppformere, gjøres dette uten celler, i den såkalte polymerase-kjedereaksjon.

Oppformeringen skjer mellom to primere på ca. 20 nukleotider hver. De er komplementære til hver sin tråd av dobbelheliksen. Man varmer opp DNA-preparatet slik at de to trådene i dobbelheliksen slipper taket i hverandre. Når temperaturen senkes igjen, smetter primerene inn på sine seter. Så lar man DNA-polymerase virke i nærvær av DNA-byggesteiner. Det hele gjentas mange ganger, og for hver omgang fordobles mengden av det DNA-stykket som begrenses av primersekvensene.

Metoder er videre utarbeidet til kjemisk syntese av korte DNA-molekyler og til kjemisk eller enzymatisk fastleggelse av baserekkefølgen i klonede DNA-stykker. Ved sistnevnte metode oppnås en detaljert innsikt i genstrukturen.

Genteknologien har gitt en mengde ny informasjon om biologiske prosesser, og anvendes i stor utstrekning innen bioteknologien.

Lov av 2. april 1993 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) definerer rammer for hvordan genteknologien kan anvendes i Norge. Se også bioteknologi (Lovgivning)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.