Genteknologi, teknikker som tillater at DNA isoleres, karakteriseres, modifiseres, tas opp i celler og uttrykkes i form av proteiner.

En viktig nyvinning innen genteknologien var oppdagelsen av enzymer som foretar presis oppkutting av DNA-molekyler. Enzymene kalles restriksjonsendonukleaser, eller bare restriksjonsenzymer. DNA-fragmentene som dannes kan skilles fra hverandre ved elektroforese på en agarosegel. De kan så påvises med ultrafiolett lys i nærvær av et fluorescerende stoff som bindes med DNAet.

Kjernen i de nye genmanipuleringsteknikkene er at man nå kan skjøte sammen to slike presist kuttede DNA-biter til et såkalt rekombinant DNA-molekyl, og deretter oppformere, klone, det rekombinante molekylet i en vertsorganisme, slik at man får håndterbare mengder av den DNA-biten som man er interessert i å studere eller bruke. (Se nukleinsyrer.)

I slikt arbeid med DNA inngår også andre enzymer, som DNA-ligase til sammenskjøting av DNA-tråder og DNA-polymerase til forlengelse av DNA-tråder. Kjenner man sekvensen på et kortere stykke DNA som man ønsker å oppformere, gjøres dette uten celler, i den såkalte polymerase-kjedereaksjon.

Oppformeringen skjer mellom to primere på ca. 20 nukleotider hver. De er komplementære til hver sin tråd av dobbelheliksen. Man varmer opp DNA-preparatet slik at de to trådene i dobbelheliksen slipper taket i hverandre. Når temperaturen senkes igjen, smetter primerene inn på sine seter. Så lar man DNA-polymerase virke i nærvær av DNA-byggesteiner. Det hele gjentas mange ganger, og for hver omgang fordobles mengden av det DNA-stykket som begrenses av primersekvensene.

Metoder er videre utarbeidet til kjemisk syntese av korte DNA-molekyler og til kjemisk eller enzymatisk fastleggelse av baserekkefølgen i klonede DNA-stykker. Ved sistnevnte metode oppnås en detaljert innsikt i genstrukturen.

Genteknologien har gitt en mengde ny informasjon om biologiske prosesser, og anvendes i stor utstrekning innen bioteknologien.

Lov av 2. april 1993 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) definerer rammer for hvordan genteknologien kan anvendes i Norge. Se også bioteknologi (Lovgivning)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.