genregulering

Avlesingen av genene i bakterier reguleres ofte slik at den bare starter når cellene har bruk for angjeldende genprodukt. Alle celler i en høyere organisme inneholder de samme genene, men i forskjellige vev kommer forskjellige gener til uttrykk. Genaktiviteten reguleres med vevsspesifikke proteiner eller protein-hormonkomplekser som bindes til spesielle DNA-sekvenser i genets promotorområde nær der RNA-polymerasen starter, området foran den proteinkodende delen av genet.

I bakterier kan reguleringen skje ved at et repressorprotein blokkerer RNA-polymerasens adgang til sitt sete. Ved enzyminduksjon fjerner indusentmolekylet denne repressoren. Samtidig bindes i visse tilfelle et annet protein til en DNA-sekvens litt lenger bak, med den følge at RNA-polymerasen skyves i gang.

I høyere organismer er særlig denne siste, positive, reguleringsform videre utbygd. Man finner i promotorområdet en rekke forskjellige regulatoriske sekvenser på 8–20 baser, såkalte enhancere (= forsterkere), som er senter for binding av aktiverende proteiner, transkripsjonsfaktorer. Hvert gen krever da nærvær av et knippe slike transkripsjonsfaktorer for at transkripsjonen skal nå sitt rette nivå. Se DNA, nukleinsyrer.

• Anbefalt litteratur