Avlesingen av genene i bakterier reguleres ofte slik at den bare starter når cellene har bruk for angjeldende genprodukt. Alle celler i en høyere organisme inneholder de samme genene, men i forskjellige vev kommer forskjellige gener til uttrykk. Genaktiviteten reguleres med vevsspesifikke proteiner eller protein-hormonkomplekser som bindes til spesielle DNA-sekvenser i genets promotorområde nær der RNA-polymerasen starter, området foran den proteinkodende delen av genet.

I bakterier kan reguleringen skje ved at et repressorprotein blokkerer RNA-polymerasens adgang til sitt sete. Ved enzyminduksjon fjerner indusentmolekylet denne repressoren. Samtidig bindes i visse tilfelle et annet protein til en DNA-sekvens litt lenger bak, med den følge at RNA-polymerasen skyves i gang.

I høyere organismer er særlig denne siste, positive, reguleringsform videre utbygd. Man finner i promotorområdet en rekke forskjellige regulatoriske sekvenser på 8–20 baser, såkalte enhancere (= forsterkere), som er senter for binding av aktiverende proteiner, transkripsjonsfaktorer. Hvert gen krever da nærvær av et knippe slike transkripsjonsfaktorer for at transkripsjonen skal nå sitt rette nivå. Se DNA, nukleinsyrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.