Stillehavslaks, benfiskslekt i laksefiskfamilien; ferskvannsstasjonære eller anadrome laksefisker med sitt opprinnelige utbredelsesområde på den nordlige Stillehavskysten fra Japan til California. Mange arter er satt ut langt utenom sitt opprinnelige utbredelsesområde (bl.a. Afrika, Australia, New Zealand). Slekten omfatter totalt 11 arter. I Norge er regnbueørret vanlig, mens slengere av pukkellaks og ketalaks kan forekomme som resultat av utsettinger i Russland.

Alle de «egentlige» stillehavslaksene ketalaks, pukkellaks, kongelaks (O. tshawytscha), sølvlaks (O. kisutch), rødlaks (O. nerka) og masulaks (O. masou), er høstgytere i elver. De danner ofte store bestander som foretar lange nærings- og gytevandringer. Er grunnlag for viktige fiskerier. All gytefisk dør etter gyting. Pukkellaks er spesiell ved å ha en strengt 2-årig livssyklus. Regnbueørreten, og noe få nærtstående slektninger, skiller seg ut ved å være vårgytere og ved å kunne gyte flere ganger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.