stillehavslaks

Onchorynchus masou
Av .
Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)
Av .

Stillehavslaks er en fiskeslekt i laksefamilien. Dette er arter som er svært viktige innen hele sitt utbredelsesområde. Som navnet sier er dette i Stillehavet, med hovedutbredelse langs den nordlige Stillehavskysten fra Japan til California. Mange arter er satt ut langt utenom sitt opprinnelige utbredelsesområde (blant annet Afrika, Australia, New Zealand og Norge).

Faktaboks

også kjent som:
Oncorhynchus

Biologi

Stillehavslaksene er ferskvannsfisk som ofte foretar lange vandringer i havet (de er anadrome). Noen arter lever hele livet i ferskvann. Slekten omfatter totalt elleve arter. I Norge har regnbueørret vært relativt vanlig, primært gjennom utsettinger i ulike vann og vassdrag. I nyere tid (2017 og 2019) har pukkellaks forekommet i store antall i norske elver. Dette er et resultat av storstilte utsettinger i elver i Russland.

Alle de «egentlige» stillehavslaksene ketalaks, pukkellaks, kongelaks (O. tshawytscha), sølvlaks (O. kisutch), rødlaks (O. nerka) og masulaks (O. masou) gyter om ettersommeren og høsten. Disse artene vandrer til havet relativt tidlig, og danner ofte store bestander som foretar lange nærings- og gytevandringer. De danner grunnlag for viktige fiskerier. Alle disse artene dør etter gyting.

Pukkellaks er spesiell ved å ha en strengt toårig livssyklus. Regnbueørreten, og noe få nærstående slektninger, skiller seg ut ved å være vårgytere, og ved å kunne gyte flere ganger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg