rekombinant DNA, kunstig sammenføyde DNA-molekyler (arvestoff) fra to forskjellige kilder, enten fra samme eller fra ulike organismer. Visse enzymer (restriksjonsenzymer) kan dele opp DNA på en slik måte at delene lett kan føyes sammen igjen med et annet enzym (ligase), såkalt genspleising. Arvestoff fra én organisme kan med denne metoden skjøtes sammen med arvestoff fra en hvilken som helst annen organisme. Rekombinant DNA-metodikk eller genspleising er en viktig del av moderne genteknologi.

I 1973 fremhevet enkelte at forskningen med rekombinant DNA kunne medføre ukjente farer, f.eks. produksjon av mikroorganismer som kunne overføre smitte for nye sykdommer eller kreft. Frykten førte til at forskerne i 1974 påla seg å stoppe all forskning med rekombinant DNA inntil risikoforholdene var blitt grundig vurdert. Det foreligger nå retningslinjer for hvordan laboratorier skal arbeide med rekombinant DNA.

Genteknologiske metoder byr på tidligere uante muligheter for utforskning av arvestoffets bygning og funksjon og for anvendelse i medisinsk-genetisk praksis, og de har revolusjonert husdyr- og planteforedling (se bioteknologi).

I mange land pågår diskusjon om det etiske ansvar ved bruk av genteknologi. I Norge er arbeid med rekombinant DNA regulert av lov av 2. april 1993 om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og lov av 5. august 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi (jfr. bioteknologi).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.