rekombinant DNA er gener eller biter av DNA (arvestoff) fra to forskjellige kilder som er kunstig føyd sammen, enten fra samme eller fra ulike organismer. Rekombinant DNA-metodikk, kalles også genspleising, er en viktig del av moderne genteknologi.
Visse enzymer (restriksjonsenzymer) kan dele opp DNA på en slik måte at delene lett kan føyes sammen igjen med et annet enzym (ligase). Arvestoff fra én organisme kan med denne metoden skjøtes sammen med arvestoff fra en hvilken som helst annen organisme.
Det rekombinante DNA-et, altså den nye kombinasjonen av DNA man har laget, føres så tilbake inn i en celle eller en organisme for å endre dens genetiske sammensetning. En organisme som har fått endret sitt DNA på denne måten kalles en transgen organisme. Hvis man gjør dette i husdyr eller matplanter kalles organismene genmodifiserte organismer (GMO).
I 1973 fremhevet enkelte at forskningen med rekombinant DNA kunne medføre ukjente farer, f.eks. produksjon av mikroorganismer som kunne overføre smitte for nye sykdommer eller kreft. Frykten førte til at forskerne i 1974 påla seg å stoppe all forskning med rekombinant DNA inntil risikoforholdene var blitt grundig vurdert. Det foreligger nå retningslinjer for hvordan laboratorier skal arbeide med rekombinant DNA.
I Norge er arbeid med rekombinant DNA regulert av lov av 2. april 1993 om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og lov av 5. august 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi (jfr. bioteknologi).
Les mer i Store norske leksikon
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.