Genspleising. Restriksjonsenzymer er blitt et uvurderlig verktøy i genteknikken. Disse enzymene gjenkjenner bestemte trinnkombinasjoner, og kutter opp DNA-tråden slik at skjøten utgjør flere trinn (baser) som har mistet sin partner som henger fast på den andre enden av skjøten. Figuren viser DNA fra to ulike arter som er behandlet med samme restriksjonsenzym slik at trådene fra de to artene kappes ved samme trinnkombinasjon. Blander man to slike splittede fraksjoner av DNA og setter til enzymet ligase, vil disse stykkene igjen feste seg til hverandre. En vil da i mange tilfeller få sammensmelting mellom to ulike DNA-typer, altså genspleising. Slike enzymer er nå å få kjøpt. Det finnes kataloger over hvilke trinnkombinasjoner de leser og låser opp.
rekombinant DNA er gener eller biter av DNA (arvestoff) fra to forskjellige kilder som er kunstig føyd sammen, enten fra samme eller fra ulike organismer. Rekombinant DNA-metodikk, kalles også genspleising, er en viktig del av moderne genteknologi.
Visse enzymer (restriksjonsenzymer) kan dele opp DNA på en slik måte at delene lett kan føyes sammen igjen med et annet enzym (ligase). Arvestoff fra én organisme kan med denne metoden skjøtes sammen med arvestoff fra en hvilken som helst annen organisme.
Det rekombinante DNA-et, altså den nye kombinasjonen av DNA man har laget, føres så tilbake inn i en celle eller en organisme for å endre dens genetiske sammensetning. En organisme som har fått endret sitt DNA på denne måten kalles en transgen organisme. Hvis man gjør dette i husdyr eller matplanter kalles organismene genmodifiserte organismer (GMO).
Rekombinante bakterier oppstår ved at bakterier naturlig gjennom konjugasjon utveksler DNA-materiale. Hos høyerestående organismer skjer rekombinasjon naturlig når DNA utveksles mellom to homologe kromosomer (kromosomer i samme par) under kjønnscelledannelsen (meiose). I begge disse tilfellene skjer rekombinasjonen innenfor samme art; den er homolog. Resultatet av homolog rekombinasjon er at man innenfor arten får andre kombinasjoner av arveanlegg enn de som opprinnelig forelå, og prosessen bidrar sterkt til den enorme genetiske variasjon man ser hos mennesket og andre arter.
Ved hjelp av genteknologi kan man målrettet spleise sammen DNA-molekyler fra flere kilder og lage helt nye rekombinante DNA-molekyler.
I 1973 fremhevet enkelte at forskningen med rekombinant DNA kunne medføre ukjente farer, f.eks. produksjon av mikroorganismer som kunne overføre smitte for nye sykdommer eller kreft. Frykten førte til at forskerne i 1974 påla seg å stoppe all forskning med rekombinant DNA inntil risikoforholdene var blitt grundig vurdert. Det foreligger nå retningslinjer for hvordan laboratorier skal arbeide med rekombinant DNA.
I Norge er arbeid med rekombinant DNA regulert av lov av 2. april 1993 om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og lov av 5. august 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi (jfr. bioteknologi).
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.