Vridd vekst
Særlig i fjellskogen utvikler furutrær vridd vekst. Vridningsretningen for yngre trær er som regel mot venstre, sett i treets lengderetning fra rotenden. Men eldre trær har vridningsretningen mot høgre som på dette bildet.
Vridd vekst
En låg i tørt miljø. Rendalen, Hedmark.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vridd vekst er når vedfibrene (trakeidene hos bartrær) i trestammen er skråstilt – enten mot høyre eller mot venstre – og forekommer mer eller mindre hos alle trær.

Faktaboks

Også kjent som

spiralvekst, vridningsvekst

Det spiralformede utseende til veden kommer tydelig frem når barkentreet er fjernet og stammen eller tømmeret tørker; sprekkene følger fiberretningen oppover stammen.

Vridd vekst, eller spiralvekst («spiral grain» på engelsk), forekommer både i løvtrær og bartrær, men ser ut til å følge et mer forutbestemt mønster i bartrær. Mange unge bartrær utvikler venstrevridd spiralvekst (sett nedenfra) som gradvis så kan utvikle seg til høyrevridd spiralvekst i eldre trær.

Vridningsvekst er svært vanlig i fjellskog, under dårlige vokseforhold, og i eldre trær i laverliggende skog. Fenomenet er tydelig hos gamle grantrær og furutrær som har mistet barken og der stammen sprekker opp i spiral langs fibrene. Kelo-trær og stående død ved, såkalt gadd, viser tydelig den karakteristiske spiralveksten – spesielt i eldre furutrær, såkalte furugadder.

Det er ikke utført mye forskning på vridd vekst hos trær, men noen undersøkelser har vist at vedfibrene til mange bartrearter på den nordlige halvkule er vridd mot venstre, mens vedfibrene i stedsegne bartrearter på den sørlige halvkule, for eksempel i Australia, går mot høyre.

En mulig forklaring på at bartrærnes spiralvekst går mot venstre på den nordlige halvkule, er at trekronene som regel er mer utviklet, og med lengre greiner, på sørsiden, i retning solen, enn på nordsiden. I tillegg til en asymmetrisk trekrone, vil en dominerende vestlig vindretning presse treet til å vri seg mot venstre. En funksjon av den vridde veksten kan være vridningen i vedfibrene gir større styrke til å motså disse kreftene. Kanskje gir endringen i vekstvridningen etter hvert som treet blir eldre (fra venstre mot høyre) en sterkere stamme som bedre tåler skjevfordelingen av biomassen i trekronen.

I tillegg påvirker både genetiske faktorer og miljøforholdene der treet vokser opp vridningen i stammefibrene.

Vridd vekst og tømmerkvalitet

Svært vridd virke, det vil si tømmer med en fiberhelling på mer enn ti prosent, er uegnet til skurtømmer på grunn av endringer i formen under tørking. Vridd vekst gir også trevirke med reduserte fysiske og mekaniske egenskaper. Styrkeegenskapene til skurlasten blir for eksempel sterkt redusert når mange av fibrene blir saget over på tvers.

Trelast med mye vridd vekst egner seg heller ikke til bærende konstruksjoner, der det kreves jevnt fordelt bæreevne.

Kåter og rirkuler

En annen form for vridd vekst er kåter eller rirkuler, knuter eller utvekster på trærne, der vedfibrene også er vridd og slynget om hverandre. Den svært harde veden har en seig konsistens med vakker struktur, og kåtene er derfor mye brukt til treskurd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg