Franc-sonen, en løs sammenslutning av land hvis valuta var knyttet til den franske franc, og som (med unntak av Ekvatorial-Guinea) alle har vært franske kolonier.

Samarbeidet bygger på bilaterale avtaler mellom Frankrike og det enkelte medlemsland eller grupper av land, og innebærer en fast vekslingskurs mellom euro (tidligere franske franc) og den lokale valuta. Landene har gått sammen om å opprette regionale sentralbanker for utstedelse av den lokale valuta (se CFA-franc); Komorene utsteder sin egen valuta gjennom sin nasjonale sentralbank. Medlemslandene er dessuten forpliktet til å holde hovedtyngden av sine valutareserver i franske francs og til å drive sin valutahandel på Paris-børsen. CFA-franc har blitt devaluert flere ganger, kraftigst 1994, da CFA-francen ble devaluert med 50 % og komorisk franc med 33 %.

De fleste medlemmene av franc-sonen tilhører de to valutaområdene West African Economic and Monetary Union (WAEMU), som består (2005) av Benin, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea-Bissau, Mali, Niger, Senegal og Togo, og Economic and Monetary Community for Central Africa (CAEMC), som består av Ekvatorial-Guinea, Gabon, Kamerun, Kongo, Sentralafrikanske republikk og Tchad. I tillegg er Komorene tilknyttet franc-sonen. Mali stod utenfor sonen 1962–84, og i perioden 1958–73 trakk følgende land seg fra valutasamarbeidet og opprettet egne valutaer: Algerie, Guinea, Madagaskar, Marokko, Mauritania og Tunisia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.