Kjøleskap, isolert skap med kuldeanlegg for oppbevaring av lettbedervelige matvarer m.m. Vanligvis benyttes elektrisk drevne kompressorkuldeanlegg, men i spesielle tilfeller benyttes også absorpsjonskuldeanlegg (gassdrift) og peltieranlegg (små spesialskap, se peltiereffekt). I vanlige husholdningskjøleskap holdes temperaturen gjerne på 0–4 °C, som er tilstrekkelig for korttidsoppbevaring av mat. Ofte benyttes kombinasjonsskap, kjøl/frys, som i tillegg til kjøleskapet inneholder et fryseskap for langtidsoppbevaring av frosne matvarer ved −20 til −30 °C.

Virkemåte (kompressorkuldeanlegg). Varmen som lekker inn i kjøleskapet fra rommet utenfra, tas opp (fjernes) av kuldeanlegget, der et lettflyktig arbeidsmedium (kuldemediet) sirkulerer i et lukket anlegg med fire hovedkomponenter: fordamper, kompressor, kondensator og strupeorgan. Den varmen som fjernes, kalles anleggets kuldeytelse. Virkemåten er basert på at kuldemediets metningstemperatur er gitt av og øker med trykket, og at en væske som fordamper, tar opp (binder) varme. Varmeopptaket skjer i fordamperen inne i kjøleskapet. Ved å holde trykket i fordamperen lavt vil fordampertemperaturen være lavere enn kjøleskapstemperaturen, og kuldeytelsen kan strømme inn og fordampe kuldemediet. Kuldeanleggets kompressor, som står i bunnen på utsiden av kjøleskapet, suger av det fordampede kuldemediet og øker trykket så mye at metningstemperaturen blir høyere enn omgivelsestemperaturen. Derved avgis varme i kondensatoren på baksiden av kjøleskapet, slik at kuldemediedampen bringes tilbake til væskeform igjen (kondenserer), før den slippes tilbake til fordamperen gjennom strupeorganet for å ta opp ny kuldeytelse. For å øke trykket på kuldemediet må vi tilføre mekanisk arbeid til kompressoren. Dette gjøres ved en elektromotor som er innebygd i kompressoren. Kuldeanleggets energibehov er den elektrisiteten som kreves for å drive elektromotoren. Se for øvrig kuldeanlegg.

I de senere år har man gått over naturvennlige gasser som kjølemedium, f.eks. isobutan (R600a). Denne påvirker ikke ozonlaget eller drivhuseffekten.

Kjøleskap med mekanisk kjøling kom i begynnelsen av 1920–årene i USA, men ble produsert i større antall enn isbokser hvor man brukte isblokker, først ti år senere. I Norge kom de første kjøleskap på 1950-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.