jodider

Jodider er en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder jod. Betegnelsen brukes først og fremst for binære forbindelser som jod danner med grunnstoffer som er mer elektropositive enn jod, og der jod foreligger som et enverdig negativt ion (I), det vil si med oksidasjonstall −I.

Faktaboks

uttale:
jodˈider

En viktig gruppe jodider er metalljodidene. De kan oppfattes som salter av den sterke syren hydrogenjodid, som har kjemisk formel HI. De er bindingsmessig ioniske eller kovalente. De ioniske alkalijodidene, for eksempel kaliumjodid, KI, er lett løselige, mens andre, for eksempel sølvjodid, AgI, er svært tungtløselige.

Løsninger av et jodid inneholder I-ioner. Disse oksideres lett til elementært jod, I2. Når jodidløsninger utsettes for luft og lys, blir de etter hvert brunfarget av utskilt jod.

Løsninger av kaliumjodid blir brukt til å påvise oksiderende stoffer. Kaliumjodid brukes også til medisinske formål. Sølvjodid, AgI, brukes til påvisning av jodidioner, og til kunstig utskillelse av regn. Komplekse, organiske jodforbindelser brukes som kontrastmiddel ved kardiografi.

Til jodidene hører også polyjodidene, det vil si jodider som inneholder ionene I3, I7 og I9.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg