Jodider, fellesbetegnelse først og fremst for binære forbindelser som jod danner med grunnstoffer som er mer elektropositive enn det selv, og hvor jod foreligger som et enverdig negativt ion (I), dvs. med oksidasjonstall −I.

En viktig gruppe jodider er metalljodidene. De kan oppfattes som salter av den sterke syren hydrogenjodid, HI. De er bindingsmessig ioniske eller kovalente. De ioniske alkalijodidene, f.eks. kaliumjodid, KI, er lett løselige, mens andre, f.eks. sølvjodid, AgI, er meget tungtløselige.

Løsninger av et jodid inneholder I-ioner. Disse oksideres lett til elementært jod, I2. Når jodidløsninger utsettes for luft og lys, blir de etter hvert brunfarget av utskilt jod.

Løsninger av kaliumjodid blir brukt som reagens til å påvise oksiderende stoffer. Også for medisinske formål blir kaliumjodid brukt. Sølvjodid, AgI, brukes til påvisning av jodidioner, og til kunstig utskillelse av regn. Komplekse, organiske jodforbindelser brukes som kontrastmiddel ved kardiografi.

Til jodidene hører også polyjodidene, dvs. jodider som inneholder I3, I7 og I9.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.