Hydrolyse, opptak av et vannmolekyl i et molekyl som deretter spaltes i to molekyler. 

Hydrolyse av salter i vann skjer når det ene ionet i et salt  reagerer med vannet slik at løsningen blir enten sur eller basisk. Salter med anion fra svake syrer og med kation fra sterke baser reagerer basisk. F.eks. vil natriumkarbonat, Na2CO3, ved hydrolyse gi HCO3 og OH, og dermed gi basisk reaksjon. Tilsvarende vil salter av sterke syrer gi sur reaksjon når de reagerer med svake baser. F.eks. vil ammoniumklorid, NH4Cl, ved hydrolyse gi NH3 og H3O+.

Hydrolyse kan videre være direkte koblet til hydratasjon av ioner. F.eks. vil aluminiumioner bli hydratisert i vann. Al3+ + 6H2O→ [Al(H2O)6]3+, men pga. ionets høye positive ladningstetthet, vil det skje en hydrolyse der protoner fra det bundne vann frigjøres, [Al(H2O)6]3+ + H2O → [Al(H2O)5OH]2+ + H3O+. Tendensen til slik hydrolyse øker med økende kationladning og avtagende ionestørrelse. Ved oppløsning av oksider, gir hydrolyse av O2-ionet alltid hydroksidionet OH; CaO+H2O→Ca(OH)2.

Hydrolyse av organiske forbindelser kalles ofte forsåpning. Ved hydrolyse av fettstoffer, som er glyserolestere av fettsyrer, dannes glyserol og fettsyre; hydrolyse av rørsukker gir druesukker og fruktsukker.

Hydrolyse av organiske forbindelser spiller en stor rolle i teknikken. Som katalysatorer brukes syrer eller baser. Hydrolyse spiller også en stor rolle i organismen; her katalyseres reaksjonene av enzymer, såkalte hydrolaser, slik at beslektede reaksjoner forløper ved langt lavere temperaturer enn under teknisk hydrolyse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.