Smed er en håndverker som utfører smiing i jern og andre metaller. Fagområdet er delt i smedfaget og hovslagerfaget. Smeden arbeider særlig med å fremstille og reparere maskindeler, beholdere, beslag, verktøy og andre stålkonstruksjoner under varmebehandling. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i design og håndverk og et videregående trinn 2-kurs i smedfag. Læretiden avsluttes med en svenneprøve. Med minst fem års relevant praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å få gå opp til svenneprøven som praksiskandidat.

I 2013 var det til sammen fire som gikk opp til prøven i smedfaget, og alle besto. I perioden 1. oktober 2015 til utgangen av september 2016 var det ingen registrerte prøver i faget, men i året før var det en bestått prøve. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven. Ved utløpet av 2015 var det ti i Norge som hadde status som aktiv smedmester.

Kunsten å smi har fra tidlig tid vært høyt utviklet i Norge. Dyktige smeder kjennes ved navn allerede fra 1300-tallet både i Oslo, Bergen og Stavanger og flere landdistrikter. På 1600-tallet fikk smedfaget eget laug, som bestod helt til 1869 til tross for laugsforbudet i håndverksloven av 1839. Man skjelnet i eldre tid mellom grovsmed, kleinsmed, sporemaker, knivsmed og naglesmed. Dessuten regnet man med til faget lilleurmakere, grovurmakere og børsemakere. I 1729 ble det fastsatt nye grenser for faget, som ble delt i to, grovsmeder og kleinsmeder, med hver sine laug. I Oslo ble grovsmedlauget og kleinsmedlauget i 1935 slått sammen til ett laug.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.