Didriks saga, middelaldersk samling av fortellinger om den tyske sagnhelt Didrik av Bern og hans menn. Didrik er egentlig den gotiske konge Theoderik den store. Omkring ham er samlet alle de store helter fra folkevandringstiden, hunerkongen Atle, goterkongen Ermanarik, Sigurd Fåvnesbane og Nivlungene osv. Av de historiske hendelsene er bare navnene tilbake. Didrik lever for det meste i landflyktighet hos Atle, og sagaen handler om de storverk han og hans kjemper utfører der.

Sagaen er skrevet omkring 1250, trolig i Bergen «etter tyske menns fortelling», som det sies i fortalen. Vi vet ikke om forfatteren også har brukt skriftlige kilder. Sagaen bærer preg av det miljø fortellingene kommer fra, her er lite av det tragisk-heroiske i eddakvadenes sagnform, heltene er ofte slåsskjemper og storskrytere, og storverkene banale. Språket er en klar og liketil prosa. Didriks saga har hatt stor innflytelse på de islandske fornaldersagaer.

Den svenske Didrikssagan er et av høydepunktene i den profane litteratur som ble oversatt til svensk i løpet av senmiddelalderen. Den ble antagelig til i midten av 1400-tallet, og er hovedsakelig basert på den norske Didriks saga med tilføyelser som sannsynligvis stammer fra lavtysk område. Gjentagelsene i den norske bearbeidelsen er unngått i den svenske, og den svenske oversetteren har beflittet seg på å skape større sammenheng og et enklere språk. Motiver fra sagnsyklusen lever videre i mange av middelalderens kjempeviser, og dukker opp i J. L. Runebergs Kung Fjalar (1844).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.