asiatisk kampsport

• Aikido (Japan)
• Eskrima/kali/arnis (Filipinene)
• Hapkido (Korea)
• Judo (Japan)
• Jujutsu (Japan)
• Karate (Japan)
• Kendo (Japan)
• Sumo (Japan)
• Taekwondo (Korea)
• Tai chi (Kina)
• Thaiboksing (Thailand)

Det finnes gjerne flere varianter av hver kampsport, ofte kalt ulike stilarter.

Asiatiske kampsporter kan deles inn i harde og myke. Myke kampsporter, som aikido og judo, fokuserer ofte på å utnytte motstanderens egen kraft, vekt og bevegelse for å uskadeliggjøre vedkommende. Harde kampsporter, som taekwondo og karate, stopper derimot motstanderen med en hard blokkering og slag eller spark.

Øving på grunnteknikker utgjør en stor del av treningen i asiatiske kampsporter. I noen kampsporter trener man også på mønstre, som er en bestemt sammensetning av grunnteknikker, i tillegg til fri kamp mot en eller flere motstandere. Selvforsvarsteknikker kan også være en egen del av treningen. Erfarne utøvere kan ofte velge om de ønsker å fokusere på den tradisjonelle delen av kampsporten, eller den moderne, som gjerne består av konkurrering etter internasjonalt regelverk.

Mange asiatiske kampsporter er basert på teknikker og filosofier som er flere tusen år gamle. Historiene om hvordan disse oppsto, er overført muntlig gjennom generasjoner. Noen er sannsynligvis funnet på for å stille kampsporten i et godt lys, mens andre er basert på virkelige hendelser. Fakta har gjennom årene blitt lagt til og trukket fra, så ingen kan i dag med sikkerhet si at de kjenner den eneste riktige bakgrunnshistorien. Det kjennetegner likevel mange asiatiske kampsporter at teknikkene opprinnelig skal ha blitt trent av soldater for å beskytte landet sitt. Det hevdes også at enkelte “hemmelige” kampsystemer og -teknikker gikk i arv mellom generasjoner i utvalgte slekter.

I motsetning til mange kampsporter med bakgrunn fra Vesten, er opphavslandenes skikk, etikk, religion og tradisjon en integrert og viktig del av de fleste asiatiske kampsporter. Målet til utøveren er ikke kun å overvinne motstanderen, men å oppnå personlig og åndelig utvikling gjennom treningen. Derfor omtales enkelte asiatiske kampsporter også som kampkunster.

Å vise respekt og høflighet er mer utbredt i mange østlige kulturer enn i Vesten, noe som er videreført i mange asiatiske kampsporter. Derfor bukker eksempelvis en taekwondoutøver før vedkommende snakker til instruktøren, og mot motstanderen før en kamp. Det er også tradisjonelle og kulturelle årsaker til at noen kampsportutøvere trener barfot, gjerne ikledd tradisjonelle drakter.

I Norge velger noen å trene asiatiske kampsporter for å lære selvforsvar, for å komme i bedre fysisk og mental form, eller for å konkurrere. Det er egne klasser tilpasset barn, ungdom, voksne og utøvere med ulike funksjonshemninger.

Flere asiatiske kampsporter er organisert under Norges kampsportforbund, blant annet karate, jujutsu, aikido, taekwondo og wushu. Norges kampsportforbund har rundt 41.000 aktive medlemmer, men hvor mange av disse som trener asiatiske kampsporter er ukjent.

• budo
• norges kampsportforbund